Er du fascinert av ugler og deres mystiske natur?
Hvorfor er det så mange som er fascinert av ugler? Kanskje fordi de har ansikter som likner oss mennesker? Vi ser dem bare glimtvis, de er mystiske og de er symboler på visdom.
Så hva kan du gjøre for å komme tettere innpå dem? Kattugla er antakelig den uglearten flest mennesker i Norge har sjanse til å få se eller høre. Bestanden er også tettest der det bor flest mennesker, i lavlandet i Sør-Norge.
Kattugla finnes i både skog og kulturlandskap, og det skal ikke store skogteigen til før den kan slå seg ned. Forutsetningen er at det finnes smågnagere der, samt småfugler, amfibier, snegler og store insekter. Og det kan det gjøre i både parker og hager.
Skumle skrik
Det er også en annen grunn til at det er store sjanser for å få nærkontakt med kattugla: Den kan gjøre mye ut av seg, med karakteristiske trolske rop både vinter, vår og høst. I tillegg kommuniserer fuglene seg imellom med skarpe og til dels langtrukne skrik, som ikke sjelden kan høres like utenfor soveromsvinduet ditt.
Skummelt? Det er i alle fall flere enn én mørkeredd sjel som har dratt dyna godt over hodet etter å ha hørt de inntrengende lydene ute i mørket.
Holder til i hule trær
Gammel løvskog og blandingsskog er kattuglas opprinnelige og beste jaktmarker. Her kan den også finne egnede hekkeplasser i hule eiker og andre edelløvtrær.
Kattugla er en typisk nattejeger, og jakter særlig ved hjelp av hørselen. På dagtid sitter den som regel godt gjemt. Den tar også i bruk utkikksposter i form av åpninger i store hultrær, der den nærmest kan gå helt i ett med trestammen.
Piper er et hyppig benyttet alternativ, og her har mang ei kattugle gått på en smell. Har du noen gang funnet ei ugle i peis eller pipe, er det ganske sannsynlig at det har vært ei kattugle.
Kan hekke i fuglekasser
En fin måte å komme i kontakt med kattugler på, er å snekre og henge opp kasser til dem. Målene finner du lenger ned i artikkelen. Kassene bør henges opp i god tid før hekkeseongen begynner, gjerne på høsten.
Hekkingen starter på ettervinteren, og uglehunnen legger normalt sett eggene sine fra midten av mars og utover. I løpet av mai måned er de fleste ungene ute av reiret.
Det betyr at ugleinteresserte nå får enda en anledning til å få et glimt inn i kattuglas skjulte liv. I starten greier ikke ungene å fly, men beveger seg fra tre til tre ved å klatre. De sylskarpe klørne fungerer som fuglenes eget treklatringsverktøy, hjulpet av nebb og flaksing med de uferdige vingene. På dagtid sitter ungene stille som saltstøtter, og da skal du ha gode «uglebriller» for å oppdage dem. Etter solnedgang begynner imidlertid konserten; de utstøter hese tiggelyder etter mat, nærmest som om du bryner en ljå.
Lyd som hjelpemiddel
Ungenes tiggelyd kan du høre på denne nettsiden. Og hvis du spiller lyden om kvelden i ugleskogen, kan det faktisk trigge ungene til å gi lyd fra seg, slik at du lettere kan lokalisere dem.
Nå har du mulighet til å smyge deg forsiktig innpå og kanskje få et glimt av de små. Noen ganger sitter de ganske åpent i kveldslyset med smale øyne. Men vær oppmerksom og hold avstand. Kattugleforeldre kan angripe en inntrenger. Dra gjerne på deg ei hette og et par arbeidsbriller for sikkerhets skyld, så slipper du å bli skadet av jegerens knivskarpe klør.
Slik lager du kattuglekasse
Vegghøyde: 50–60 cm
Høyde opp til hull: 35 cm
Sidebredde: 25–30 cm
Hulldiameter: 10–12 cm
Høyde over bakken: 3–6 m
Veiledning: Kan være aggressiv, spesielt når ungene i kassa er blitt store. Bruk vernebriller og tykt hodeplagg.
Dette er kattugla
Utseende: Mellomstor ugle, ca. 38 (37–41) cm. Fra gråbrun til rødbrun med fine spetter. Svarte øyne.
Levesett: Nattaktiv. Den vanligste ugla å finne i huspiper
Lyd: Sangen er et langt rop i flere deler. Synger både høst, vinter og vår. Også et svært skarpt og gjentakende «ke-vitt!»
Formering: Hekker i hule trær, fuglekasser og i hulrom i hus. 2–4 (8) hvite egg
Leveområde: Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. Eldre løvskog og blandingsskog, nær dyrket mark. Ofte nær bebyggelse, i større hager og parker. Svært stasjonær
Føde: Mest smågnagere, men også småfugl, krypdyr og amfibier
Forvekslingsart: Slagugle
Bestandsstatus (2015): 2500–6000 par
Rødlistestatus: Livskraftig
Bruk hørselen for å oppdage uglene
Et godt tips for å finne ugler på dagtid kan være å bruke hørselen framfor synet. Mange av artene sitter nemlig godt gjemt. Men de blir ofte oppdaget av andre fugler, som deretter skjeller dem ut.
Et godt eksempel er nettopp kattugla. Når den begynner å røre på seg i kveldingen, er det noen som følger godt med, særlig troster og meiser. Kjenner du svarttrostens varsellyd, «pink-pink-pink», så har du en god start. Når andre fugler henger seg på, er det stor sjanse for at kattugla er i nærheten.
Mange av de dagaktive uglene, som haukugle, jordugle, spurveugle mfl., blir også «mobbet» av småfuglene.
Slik lærer du uglenes lyder
Å lære seg de forskjellige uglenes sang og lyder kan gi mye kunnskap om de ellers så lydløse vesenene.
Det beste tipset er å laste ned noen fugleapper for mobil eller nettbrett. Her er noen av dem:
Kvitre! for iPhone beskriver veldig mange av de vanligste fugleartene og åtte av de norske ugleartene. Den er enkel i bruk og har både lyd og bilde. Det finnes tilsvarende apper for Android.
Fuglelyder.net er en god nettside, og den inneholder lyden av samtlige av de norske ugleartene.
Gyldendals store fugleguide er for de viderekomne og finnes både som bok og app. Sistnevnte omfatter alle Europas fuglearter, og samtlige norske ugler, inkludert flere av artenes ulike lyder.
Merlin Bird ID er trolig den beste lydappen som bygger på kunstig intelligens. Du tar opp fugleartens sang med mobiltelefonen, og appen forteller deg med ganske stor grad av sikkerhet hvilken art det er.