Kuriøse fakta og flotte bøker
Det som myldrer, er faktaene. Og den gode bokdesignen gjør dette også til all-alder bøker, noe å se på sammen med de små. Det er lærerike og overraskende bøker fra et bredt spekter av utgivere; Nasjonalbibliotekets eget forlag, via indieforlaget Flamme, til et skup gjort av Kagge:
Kagge sikret seg de norske rettighetene til den svenske arkitekten og illustratøren Maja Säfströms søte og lærerike Fantastiske fakta om dyr. Boken er faglitteratur, men har tegninger som gir den poetiske kvaliteter. Dette er faktisk Säfströms debut og jeg kom til å tenke på en annen vakker - men tekstbasert - debutbok. Også poeten Kjersti Bjørkmos Jeg har prøvd å bli venn med dyrene anbefales til de av dere som elsker det uforutsigbare og underfundige. Og det var nettopp dyrevenn jeg ble av å lese Säfströms engasjerte og engasjerende bok, som hadde fakta som var nye for meg på hver eneste side. I Arne Næss sin teori om dypøkologien heter det seg at man vil ta vare på det som man blir kjent med og glad i. Fantastiske fakta om dyr kan være et slags kampskrift for artsmangfoldet. Boken fungerer liker godt for barn som for voksne - for våre hjerner skiller ut endorfiner når de lærer noe nytt. Det kan være fakta som at:
… isbjørnens pels ikke er hvit men gjennomsiktig. Dermed kan huden eksponeres til sol, og - siden huden er svart - absorbere varme. Pelsen ser hvit ut fordi den speiler snøen.
… havhester lever i par, bundet sammen i halene. Mannen bærer eggene.
… dovendyr går ned fra trærne en gang i uken, for å bæsje.
… maur drikker bladlusenes søte saft. Etterpå holder de dem som husdyr.
… haien mister matlysten rett før den skal føde for at den ikke skal bli fristet til å spise barna sine.
The illustrated compendium of amazing animal facts som den heter på originalspråket, har en uimotståelig kombinasjon av fagkunnskap og lune tegninger. Herlig å se på for barnet og en skattekiste av kunnskap for alle idet man leser høyt.
Fantastiske fakta om dyr
Morsom bok for barn og vakker gavebok til voksne. Visste du at sjiraffer kan slikke seg i ørene? Eller at otere holder hverandre i hendene når de skal sove? Det, og mange andre fantastiske fakta om små og store dyr, får du lære om i Maja Säfströms lekne og vakkert illustrerte bok. Det er like mye en morsom bok for barn, som det er en nydelig gavebok til voksne.
Et funn av kuriøs kunnskap kan man også kalle bokkunstneren Aslak Gurholts Corona før korona. Boken er i en sjanger for seg, en plass mellom sakprosa, kortprosasamling, kunstbok, og en bitte liten coffeetable-bok. Veldig enkelt sagt kan man si at Gurholt tar utgangspunkt i det latinske ordet corona, sirkel eller krans, og skriver om alt fra valutaen corona/ krone, via øl, jordbær og sitroner kalt corona, til baller, - og fotballspilleren med etternavnet Corona. Det likner i begynnelsen en tilsynelatende fri assosiasjonsrekke. Men særlig etter besøket til byen Corona, som er bygd innenfor en sirkelformet boulevard, samler noen tråder i boka seg, og man aner at fortellingen skal gå i sirkel. Eventuelt spiral. Dét skal jeg ikke avsløre! Ballen krysser herved midtbanen og over til den potensielle leser!
Gurholt skal ha vært i skogen og bygget trehytter med barna da han fikk ideen til boken Corona (…). Og det er til skogen vi skal nå, og til grøftekantene og engene.
Corona før korona
Corona» er latin og betyr «krans» eller «krone». Dette er utgangspunktet for en assosiasjonsrekke som kretser rundt forskjellige variasjoner av corona, om det nå er en skrifttype, en by i California, en sitronbrus, en sjokoladeprodusent fra Egypt, en spansk fotballspiller, en meksikansk massemorder eller John F. Kennedys favorittsigar. Eller et tidligere overvåkningsprogram, drevet av CIA. I denne boka henger alt sammen med alt, om enn ikke på åpenbart vis. Corona før korona er en artist book som fokuserer på andre corona enn covid-19.
Praktboken Ugress. Et villt herbarium er en samling med Emil Korsmos plansjer fra begynnelsen av 1900-tallet og med tekster av professor emerita i botanikk, Liv Borgen.
Korsmo var utnevnt av staten for å nedkjempe utbredelsen av ugress i Norge. Resultatet ble nitti plansjer med nesten to tusen arter. Alle plansjene ble svært nøye og vakkert illustrert, og fra disse har Nasjonalbiblioteket skapt den store og påkostede boken Ugress. Liv Borgens tekster beskriver opphav og historikk, og om artenes sine respektive egenskaper som medisin- eller matplante. At Korsmos arbeid skulle lede til en bekjempelse av ugress blir både tankevekkende og paradoksalt sett i sammenheng med Borgens tekster om «ugresset» sin nytte.
I denne listen sin ånd passer det å avslutte med et «fun fact», som er at da den islandske poeten Andri Snær Magnasson i 2016 stilte som presidentkandidat og drev valgkamp, så bød han alltid på ugressuppe. Hans valgkampsak var da også å være en president for alle islendinger - også alle minoriteter. Alle har en funksjon og trengs i samfunnet. Det finnes ikke noe sånt som illgresi, ugress, var presidentkandidaten sitt budskap. Dette var forøvrig et par år før han ga ut Om tiden og vannet - beretningen om vår framtid. Den ble nominert til Nordisk råds litteraturpris, og vil, hvis den er skrevet slik undertegnede kjenner Andri Snær, finne veien til en anbefalingsliste i framtiden.
Ugress - et vilt herbarium - Emil Korsmos klassiske plansjer
"Ved ugræs forstaar man alle de paa dyrket mark optrædende planter, som man ikke tilsigter at have der ..." - Emil Korsmo Dekorative innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Til nytte eller til besvær? Kanskje er ugress ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Hvordan vi oppfatter ugress, er opp til øyet som ser. I denne boken viser de ville vekstene seg fra sin skjønneste side.
Kort om boken
På begynnelsen av 1900-tallet var Emil Korsmo statlig utnevnt til å bekjempe ugressets utbredelse. Han utga over 150 bøker og skrifter om emnet og ledet arbeidet med et omfattende verk som viste fram 138 arter fordelt på 90 plansjer. Illustrasjonene ble utført av tre kunstnere i nært samarbeid med Korsmo, og paradoksalt nok ble bildene av de forhatte plantene svært vakre.
Jeg har prøvd å bli venn med dyrene
Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd. Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende.
Om tiden og vannet - beretningen om vår framtid
Om tiden og vannet er en storslått skildring av det islandske samfunnet, det globale håpet som preger klimakampen og arbeidet som må gjøres for å sikre menneskenes fremtid. Andri Snær Magnasons besteforeldre dro på bryllupsreise til en isbre på Island. Stedet de slo opp teltet sitt bærer fortsatt navn etter dem. Men hvor lenge?
Kort om boken
I 2019 måtte Magnason skrive minneord over en annen islandsk bre - den første som gikk tapt for klimaendringene. «Folk lytter til fortellinger, ikke tall», fikk han høre. Han bestemte seg derfor for å skrive nært og sanselig om vår tids viktigste tema. Gjennom intervjuer, forskning og fortellinger gir Magnason en poetisk fremstilling av kloden vi lever på og må bevare. Resultatet er en reiseskildring, en verdenshistorie og en personlig erindringsbok. Forfatteren er håpefull, og har tilegnet boken til sine barnebarns barn.