Hopp til hovedinnholdet

Unni Lindell: - Jeg har alltid med litt ‘feelgood’

Unni Lindell er aktuell med sin tredje bok om Snø, Dukken i tauet. Bøkene om Snø kan leses uavhengig av hverandre, og leserne har trykket den karismatiske hovedkarakteren til sitt bryst. Vi tok en prat med den erfarne forfatteren om å bli kjent med sin egen hovedperson, og hvordan hun jobber for å komme frem til nye karakterer.
Foto & videoBonnir Norsk Forlag
TekstRedaksjonen
Unni Lindell signerer Dukken i tauet

Dukken i tauet

Av Unni Lindell

Dukken i tauet er tredje bok med Snø i hovedrollen.

Hvor lang tid tar det før du føler at du har blitt ordentlig godt kjent med karakterene i bøkene dine?

Etter fire år og tre bøker, har Lydia Winther, som altså kalles Snø, nesten blitt familie. Det samme gjelder flere av karakterene, både de vi følger gjennom flere bøker og de som dukker opp i den nyeste, Dukken i tauet. Det gjelder til og med de kriminelle – man kan kalle det et slags Stockholmssyndrom!

Unni Lindell

Ser du noe av deg selv i Snø?

Det sto en anmeldelse at Snø var den reddeste etterforskeren i Norge. Den frykten har vi til felles! Men det gjør også at hun er veldig på «alerten». Hun er ung og uerfaren, det er jo ikke jeg. Snø tar noen sjanser bare en 25-åring er dristig nok til å ta – hun bryter regler og går bak kollegaers rygg. Særlig i Dukken i tauet, hvor hun samler DNA i skjul og etterforsker spor på egenhånd. Det skal vise seg å bli farlig for henne.

Er det bevisst at det stort sett er kvinner eller barn som er ofre i dine bøker?

Det er de mest sårbare. Jeg har alltid med litt feelgood også, og med flere av ofrene går det veldig bra med til slutt. I forrige bok med Snø som hovedkarakter, Fremmedlegeme, var det jo virkelig menn som var ofrene. I Dukken i tauet er det mange ofre, ikke nødvendigvis i form av død, men de rammes av en mørk familiehemmelighet.

...og heltene?

Det er mange helter også! Både menn og kvinner. Ta Hay, for eksempel. Han og Snø har hatt et turbulent forhold, men han har glimtet til når det virkelig gjelder.

Hva inspirerer deg når du skal bygge nye karakterer?

De må være ekte. Jeg må tro på dem – hvis jeg ikke gjør det, hvordan skal leseren ellers gjøre det? Navnet er også viktig for meg. Det er der det begynner, med navnet.

Bokstabel av Dukken i tauet

Om Dukken i tauet:

Med 30 års mellomrom forsvinner to jenter fra samme familie. Sammenhengen er åpenbar: En dukke er hengt i et tau som et varsel, begge gangene.

Seks år gamle Lucy forsvinner av en helt spesiell grunn. Noe som skjedde ved Østensjøvannet i Oslo, tretti år tidligere, har utløst katastrofen. Tjuefem år gamle Lydia Winther, kalt Snø, assisterer Marian Dahles etterforskningsteam med å lete tilbake i tid. Spor i den digitale verden, der parallelle liv leves, fører politiet nærmere den skyldige. Men ikke alle ønsker sannheten frem.
Noen vil opprettholde dekkoperasjonen som ble aktivert for lenge siden. Politiets personverninstruks forbyr slektsgranskning. Snø tar saken i egne hender og graver i Lucys families mørke hemmeligheter ved hjelp av en slektsgransker.
Snø har eksen Hays svik å hanskes med, og merker ikke at hun sirkles inn. Kan hun redde seg selv? Og hva med Lucy?