Streken i vennskapet
– I mange år satt jeg alene og tegnet, og så møtte jeg Odin. Det var dritkult.
Lars Henrik Eriksen spoler mange år tilbake, til dagen han møtte Odin Helgheim på Framnes barneskole i Sandefjord. De ble kjent gjennom felles kompiser, Odin var ti år, Lars Henrik elleve. Fort fant guttene ut at de hadde to ting til felles:
1. De elsket å tegne.
2. De elsket å spille Pokemon.
Ofte ble det til at de tegnet figurer fra Pokemon, og diktet opp egne historier.
– Jeg husker Odin sa at han skulle leve av å tegne når han ble stor, sier Lars Henrik.
– Jeg var hundre prosent sikker på at det var dette jeg ville gjøre, sier Odin
– Men allerede som tiåring var du veldig flink, sier Lars Henrik.
– Jeg synes du var enda flinkere, sier Odin.
Det er bare å venne seg til det, de to er rause med rosen mot hverandre. Tegneserieskaperne er samlet i Oslo, i leiligheten Odin leier sammen med en annen kompis.
Alle barn tegner
Som liten bodde Odin noen år med familien sin i USA før han kom tilbake til Sandefjord og Framnes barneskole. De to bodde ikke i samme nabolag, og var lenge helt ukjente for hverandre. Lars Henrik tegnet og prøvde seg på fotball. Men seks år gammel hadde han denne uvanen med at han bare la seg rett ned på ryggen hver gang han ble sliten.
Da de traff hverandre var det som to verdener smeltet sammen. De fant en som lignet, en som skjønte hva den andre drev med.
– Vi var kanskje litt nerdete, men på en god måte, sier Lars Henrik.
– På barneskolen følte jeg alltid at det ble sett på som en kul ting at jeg var flink å tegne, at det var litt spesielt at jeg var god på noe som var litt annerledes, sier Odin.
– Jeg spilte også i korps til jeg var 18 år. Det var kanskje litt mer nerdete, sier Lars Henrik.
– Du spiller jo fortsatt, sier Odin.
– Ja, men i storband, sier Lars Henrik.
Odin Helgheim Født i 1996 i Sandefjord. Utdannet grunnskolelærer. Nå tegneserieskaper på heltid. Vant i 2020 Arks barnebokpris for «Fenrisulven», stemt fram av ti tusen elever fra 5. til 7. trinn fra hele landet. Bøkene er solgt til Sverige og Danmark. Er nå aktuell med boka «Fimbulvinter», den andre i serien Ragnarok som handler om vikinggutten Ubbe Gunnhildsson.
Er foreløpig planlagt en serie på ni bøker.
Sluttet aldri å tegne
Da filosofen og friluftsmannen Arne Næss (1912-2009) en gang fikk spørsmål om hvorfor han begynte å klatre svarte han:
– Det var ikke jeg som begynte, det var dere som sluttet.
Sånn er det kanskje også med tegning: Alle barn tegner før de aller fleste slutter.
– Jeg tror det vanligste er å stoppe før du er 12 år, sier Lars Henrik.
– Jeg slutta aldri, sier Odin.
– Ikke jeg heller, men først da vi møttes igjen tok tegningen virkelig av for min del, sier Lars Henrik.
Lars Henrik Eriksen. Født i 1995 i Sandefjord. Utdannet byggingeniør, tatt pause på veien mot en mastergrad. Nå tegneserieskaper på heltid. Fikk delt 3. Plass i Egmonts tegneseriekonkurranse i 2018, med det som nå er blitt til serien «Oppfinneren», den første boka har fått tittelen «Jakten på evighetsmaskinen». Serien handler om gutten Kobolt Kogg som bor på en liten øy der beboerne livnærer seg av jordbruk med hjelp av kjempeskilpadder. Er omtalt som et fengslende science fiction-drama om hvordan nysgjerrighet og uforsiktighet kan få skjebnesvangre konsekvenser. Det blir flere bøker, kanskje 9. Eller 22.
Inspirerer hverandre
Etter barneskolen ble det ikke så mye kontakt, de gikk både på ungdomsskole og videregående uten at de møttes for å tegne. Men mange år seinere kom altså dagen da lærerstudenten Odin fikk øye på ingeniørstudenten Lars Henrik i kantina på universitetet i Porsgrunn. Det tok ikke mange sekunder før spørsmålet kom.
– Tegner du fortsatt? spurte Odin.
– Ja! svarte Lars Henrik.
Samme ettermiddag møttes de hjemme hos Odin. Alt var som før, den største forskjellen var at Odin hadde fått skjegg.
– Jeg var vel egentlig i ferd med å gi opp hele tegnegreiene, men så ble jeg veldig gira etter at jeg møtte Odin igjen den dagen.
Det var som tiden hadde stått stille i alle disse årene. I timevis tegnet de igjen sammen, og flere ulike historier begynte å ta form.
– Det hadde ikke blitt noe Ragnarok uten Lars Henrik, jeg har fått så mye hjelp av han når jeg har stått fast, sier Odin.
– Samme her. Det hadde ikke blitt noe Oppfinneren uten Odin, sier Lars Henrik.
– Vi løfter hverandre opp, da jeg leste Oppfinneren første gang tenkte jeg at nå, nå må jeg skjerpe meg. Vi har en sunn konkurranse oss imellom, eller, jeg vil ikke si at det er en konkurranse, mer at vi inspirerer hverandre, sier Odin.
– Det føles som at alle vi som lager tegneserier er på samme lag, og konkurrer mot alt annet som stjeler oppmerksomheten til barn og unge, sier Lars Henrik.
Kompiser med suksess. – Det er så vi må klype hverandre i armen, det ikke så mange år siden vi gikk på barneskolen og idemyldret sammen, sier Odin Helgheim om suksessen til han og debutantkompisen Lars Henrik Eriksen.
Fra Donald til Valhall
Serien Ragnarok er nå solgt til både Danmark og Sverige, Oppfinneren ble nylig solgt til Sverige. Det kan fort bli flere land.
– Jeg vet ikke mer å si enn at alt det som skjer nå er veldig, veldig gøy. Det er bare dritkult, sier Lars Henrik.
– At historiene våre også når ut til andre land er bare helt fantastisk. Og for å bruke Lars Henrik sine ord: «Ja, det er dritkult», sier Odin.
For stadig flere unge lesere er tegneserieromaner en vei inn i litteraturen, og flere av de norske går under samlebetegnelsen Nordic Manga (Manga er det japanske ordet for tegneserier).
En av de første tegneserieromanene Odin leste var Amuletten. Den amerikanske serien kom ut i 2008 og ble en verdenssuksess.
– Amuletten er helt fantastisk! Jeg ante ikke at det var mulig å lage tegneserier på den måten, i en ordentlig bok. Det er en helt annen følelse enn tegneseriehefter eller pocketbøker.
En hel bokhylle i leiligheten er fylt med japanske tegneserier. Og helt øverst står den danske serien Valhall, av tegneren Peter Madsen, som har vært en stor inspirasjon for Odin Helgheim.
Anmelderen i Dagens Næringsliv er begeistret for begge både Helgheim og Eriksen og skriver blant annet at:
«Ragnarok ligger an til å bli en skandinavisk vikingsuksess i ånden etter den danske klassikeren «Valhall».
Lars Henrik Eriksen har mer klassiske forbilder:
– Jeg leste mye Donald Duck, spesielt Carl Barks og Don Rosa er helt fantastiske historiefortellere. Og så likte jeg godt universet i Flåklypa.
Byggingeniøren var bare et halvt år unna en mastergrad da han bestemte seg for å ta en pause på ubestemt tid. Han flyttet hjem til gutterommet i Sandefjord. Siden mars har han sitter der og jobbet med å ferdigstille debutboka, de to siste månedene før deadline jobbet han i leiligheten til kjæresten i Sveits. Nå er han allerede godt i gang med oppfølgeren.
– Det var et vanskelig valg å utsette masteren, men det føltes riktig. Spesielt nå som jeg kan holde den ferdige boken i hendene.
Odin nikker, han har allerede prøvd seg som fulltids tegneserieskaper et helt år hjemme fra en skrivepult i leiligheten.
– Jeg lever drømmen, og jeg kjente på hele meg at jeg måtte satse fulltid. Men jeg har hatt god bruk for lærerutdanningen. Det handler om kommunikasjon og formidling, ikke minst kommer klasseledelse til nytte når jeg drar på skolebesøk og bibliotek for å fortelle om hva jeg driver med.
– I utdannelsen til å bli byggingeniør har jeg planlagt og gjennomført mange prosjektoppgaver, og det er en fordel når du skal gi ut en bok. Uansett er det bra å få seg en utdannelse, sier Lars Henrik.
Om debutanten Lars Henrik Eriksen skriver DN:
«Begynnelsen på eventyret om oppfinnerspiren Kobolt Kogg og hans mystiske bestefar i landsbyen Mata-Mata er rett og slett prima underholdning. Klarer Eriksen å holde koken i flere blind, kan dette bli en eksportsuksess».
Opptatt av språk
Guttene er minst like opptatt av språket som tegningene, og duoen bruker mye tid på ordene som brukes i historiene.
Lars Henriks første setninger er fordelt på flere sider:
«Ingenting varer evig. Fjell blir til grus. Store konger dør. Vennskap tar slutt».
– Å leke med språket er gøy. Det er ikke nok bare være flink til å tegne, historien må også være god, sier Lars Henrik.
Anslaget i Odins andre bok i serien Ragnarok er ikke mindre dramatisk:
«Før Ragnarok bryter løs vil urgamle skapninger våkne fra sin lange dvale og starte en grenseløs vandring gjennom hele Midgard. Med seg bringer de en bitende kulde. Dette er Filmbulvinter».
– Lars Henrik og jeg har lange arbeidsøkter der vi bare snakker om historiene, om ord og setninger. Da tenker vi ikke på tegning i det hele tatt, sier Odin.
Fra bokhylla henter han Per Egil Hegges Perler for svin. Og 555 andre norske idiomer.
– Den er veldig bra, sier Lars Henrik, og blar opp i boka om norske ord uttrykk og vendinger – om deres overførte betydning, opprinnelse, forklaring og bruk:
– Denne er gøy, visste du at vestlendinger har en korrigerende tilføyelse til utsagnet om at eplet faller ikke langt fra stammen?
Han leser:
– «Men stend treet i bratte bakken, kan det henda at eplet rulla eit stykke». Er ikke det kult? Det er gøy å finne sånne ting, og tenke på om vi kan bruke det i bøkene våre.
De har flere ganger snakket om å lage en bok sammen, men det er ennå ingen konkrete planer. Men de lover at en dag skal det skje.
– Jeg har alltid vært fascinert av norrøn mytologi; det inneholder både humor, action, spenning og mystikk. Men jeg har også mange andre ideer om ting jeg vil gjøre, sier Odin.
– Det gleder jeg meg til, sier Lars Henrik.
Hver eneste strek er tegnet, det er ikke noen dataprogram som gjør jobben. De skisser mye på papir, før de bruker en digital blyant og tegner på en skjerm. Odin har et klart råd til andre som ønsker å lage tegneserier.
– Fullfør! Det er så mange som har så mange prosjekter gående, men så blir det aldri ferdig fordi de vil at de skal være helt perfekt. Men du kommer ingen vei om du aldri fullfører. Finished, not perfect, sier han.
Et annet tips om du skulle være så heldig å finne en som deler din interesse:
– Om du finner en skikkelig bra samarbeidspartner som løfter deg opp, men også er så ærlig og sier fra om ting som er dårlig, så må du ta godt vare på vedkommende.
De to kompisene smiler til hverandre.
– Vi er ganske heldige, sier Lars Henrik.
