Stefan Ahnhem: - Hva er en verden uten ondskap?
For hva er ondskap? Dette fenomenet som skremmer oss, men samtidig fascinerer oss. Vi bruker det stadig til å beskrive voldtektsmenn, seriemordere og terrorister. Men hva driver dem? Hva skiller ondskapsfulle mennesker fra oss andre?
Siste spiker
Den sjette boken i serien om Fabian Risk!
- I min nye bok «siste spiker» er temaet ondskap, fordi fenomenet fascinerer meg. Hva er det? Hvorfor finnes det? Kan vi leve i en verden uten ondskap? Å vri og vende på hele begrepet var noe av det mest spennende i arbeidet med boken, begynner Stefan Ahnhem ivrig.
Den svenske krimforfatteren har nok en gang utgitt en braksuksess. Forfatteren er bosatt i Stockholm, men bøkene hans utgis i over 20 land. Ahnhem er notorisk kjent for sin dype innsikt i menneskesinnet, og skriver ofte så overraskende og uventende at leseren sitter med konstant gåsehud. Du vet aldri hva som venter på neste side.
Stefan Ahnhem (f. 1963) har vært manusforfatter innen film og TV i mer enn 20 år. Han har blant annet skrevet manus til noen av Sveriges mest populære krimserier, som Wallander og Irene Huss. Hans bøker om Fabian Risk har gjort ham til en av Nordens største krimforfattere, serien har solgt over 2 millioner bøker og utgis i over 20 land. Han har skrevet seks bøker i serien; Offer uten ansikt, Den niende graven, Atten grader minus, Motiv X, X måter å dø på og Siste spiker.
- Jeg har alltid undret over hvorfor noen ønsker å bli politi. Det mest selvfølgelige svaret for de fleste er et ønske om å gjøre verden til et bedre sted: avsløre gjerningsmenn, se de dømmes for sine handlinger – man ønsker rett å slett å luke ut ondskapen fra samfunnet. Men jeg kan ikke la være å tenke at noen også dras inn i mørket. At det er noe forlokkende ved det å befinne seg så nær grensen til ondskap – og hvor kort avstanden er til å falle over på den andre siden.
Boken leker med å hviske ut grenser mellom det vi anser som godt og det ondt. Politiet, som de etablerte heltene i samfunnet og de kriminelle monstrene vi frykter aller mest.
Møt Kim Seltzner.
Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt.
Han er politisjefen i København.
- Målet er å skrive bøkene jeg selv ønsker å lese
«Siste spiker» er den sjette boken i serien om politimannen Fabian Risk. Selv etter så mange suksesser, gode anmeldelser og tilbakemeldinger på de forrige bøkene så topper de stadig hverandre.
- Når jeg var klar med «offer uten ansikt», den første boken om Fabian Risk, trodde jeg at det skulle bli enklere med neste. Det ble det ikke. Det har seg slik at jeg fremdeles syns det er like vanskelig, om ikke vanskeligere for hver bok, forteller han.
Dunja Hougaard har gått under jorda, for å etterforske sin tidligere sjef. Hun og teamet hennes samler iherdig inn informasjon.
Sakte faller puslespillbitene på plass – det groteske bildet vises.
- Jeg etterstreber konstant å overraske mine lesere, og holde på den nervepirrende stemningen. Derfor kan jeg ikke fortelle den samme historien om og om igjen. Da kommer tvilen snikende. Er historien bra nok? Er den interessant nok? Tenk om jeg bare hadde flaks med å sette sammen historien i de forrige bøkene? At jeg i tillegg skriver om temaer vi ikke leser om i dagens aviser, om mulig morgendagens, gjør det ikke lettere. Men jeg klager ikke, jeg håper bare at hellet mitt fortsetter, ler han.
De groteske karakterene
Roten av Stefan Ahnhems rører ved alle våre forestillinger om godt og ondt – alle valgene våre som driver oss fremover, og som skaper historien vår. Ved å bruke denne innsikten skaper han plott som er så nervepirrende at leseren sitter på kanten av stolen og kaster seg gjennom sidene, for å følge de innsiktsfulle karakterene han skaper gjennom historien.
- Jeg aner ikke hvordan jeg setter meg inn i tankesettet til de ulike karakterene, det bare skjer. Jeg er der, i hodet på karakteren, og forsøker etter beste evne å tenke og agere som hen. Noen ganger lykkes jeg, og karakteren føles levende og naturlig. Andre ganger går det ikke, og jeg ender opp med å skrive dem om en eller flere ganger, forklarer han.
En høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen. Det begynner å bli klart for å endelig utløse fellen – i håp om å fange beistet.
- Karakterene mine skal være hovedpersonene i sitt eget liv, uansett hva rollen deres er i min historie. Det er viktig for meg. De skal overraske, og være interessante. Er de ikke det, så har jeg mislykkes. Deres karakterbrister er mye mer interessant for meg, enn deres styrker.
Så, hva driver den dyktige krimforfatteren videre i sine historier? Hvordan klarer han å skape karakterene vi fascineres av, og historiene vi ikke får nok av?
- Jeg forsøker alltid å skrive boken jeg selv ønsker å lese. Den boken jeg ikke kan legge fra meg, selv om jeg egentlig ikke har tid. Den jeg må fortelle om og anbefale til mine venner. Så jeg pleier å se meg selv tilbakelent i lenestolen med boken i hånden og hjertet i halsgropen. For om jeg er redd og urolig for hvordan det skal gå vet jeg at det er flere som kommer til å bli det, avslutter han.
