Kristina Ohlsson: – Den mørke fantasien min må temmes

Den svenske suksessforfatteren har begått massemord i en barnebok og drept så mange mennesker på papiret at hun ikke husker alle. Bøkene hennes er utgitt i mer enn 34 land og er solgt i mer enn fem millioner eksemplarer.

Nå er hun igjen aktuell med en ny bok om August Strindberg og samboeren, politietterforskeren Maria Martinsson. Denne gangen blir en mann funnet hengt i et stupetårn på tettstedet Hovenäset i Bohuslän og alle spor fører i retningen av Lydia Broman som ble drept og partert i sitt eget hjem mange år tidligere.

Selv om krimbøkene blir skrevet på dagtid i et lyst kontorfellesskap, synes ikke Kristina det er vanskelig å mane frem det mørke i fortellingen. – Alle mennesker har mørke tanker i seg. Selv har jeg det i blodet. Det er som et slags gehør, enten har man det, eller så han man det ikke. Den mørke fantasien behøver ikke å trenes, men heller temmes, sier forfatteren som i store deler av livet har slitt med at hun selv har vært veldig mørkeredd. – Jeg sleit med å sove og lurte på om jeg skulle gjøre noe med det, men så begynte jeg å tenke på at mørkeredselen også er jobben min, sier Kristina.

Gråter over tastaturet

Før hun ble forfatter på heltid jobbet Kristina fem år i det svenske sikkerhetspolitiet. Siden det hun arbeidet med var strengt hemmelig måtte hun holde seg unna fagfeltet i bøkene sine. – Jeg måtte være tydelig på at jeg ikke hadde tatt noe fra jobben, så jeg skreiv fantasifortellinger fra det vanlige politiet, som jeg hadde null erfaring med, sier Kristina og legger til at de for det meste bruker den samme verktøykassa for å oppklare sakene.

Selv er hun er opptatt av at mordene verken skal være inspirert av ekte hendelser eller ha rot i virkeligheten. – Når noe har skjedd i virkeligheten, så finnes det ekte offer. Det er virkelige mennesker som har blitt utsatt for fare, så når jeg skriver dette som underholdning må det holdes rent, sier hun. Men selv om karakterene er funnet opp, blir hun emosjonelt påvirket og gråter over tastaturet når hun tar livet av dem. – Teksten må kjennes, sier Kristina og legger til at hun skriver på adrenalin. – Jeg skriver jo ikke av plikt, men av lyst og all lyst baseres på at jeg blir selv blir konstant overrasket av meg selv.

Reiser gratis mellom tid og rom

Handlingen i serien om August Strindberg er lagt til det lille svenske tettstedet Hovenäset i Bohuslän. Der hadde besteforeldrene til Kristina feriehus frem til hun var syv år gammel. Da huset ble solgt sluttet familien å reise dit, men Kristina sluttet aldri å lengte tilbake. – Det er merkelig hvordan enkelte steder, som enkelte mennesker, kan sette seg fast i hjertet. Det var nesten som en forelskelse som ikke ville ta slutt. Jeg må reise dit, tenkte jeg, tilbake til Hovenäset.

– Hva synes de som bor på Hovenäset om at du skriver en krimserie om stedet?

– Den første sommeren etter at boken kom ut var jeg skikkelig nervøs. Jeg lurte på om de hatet meg, om de ikke likte oppmerksomheten og det at det kom flere aviser dit. Men de har likt det, sier Kristina som nå jobber med sin fjerde bok i serien. I den neste boka har Maria og August fått en baby og Ray Ray får virkelig vise frem alt det han kan som fembarnsfar.

– Det beste med å skrive krim er at jeg konstant befinner meg i denne spennende verdenen. Jeg reiser gratis mellom tid og rom. Det er en måte å ferdes på i en parallell virkelighet som jeg verner mye om., sier Kristina og legger til at hun har verdens beste jobb.