Få gratis oppskrifter og inspirasjon av Marit Kolby og Hanne Fisher

– Hverdagsmaten trenger ikke å være så fancy og du må ikke ha mange tilbehør, sauser og urter. En mettende omelett med tomat og agurk ved siden av er tusen ganger bedre enn ferdigpizza, sier søstrene Hanne og Marit.

Se gratis oppskrifter fra boka lenger ned i artikkelen.

Med små barn og et travelt liv har det vært viktig for dem å finne løsninger som passer inn i hverdagen. – På veien har vi samlet våre utvalg med Go-To-løsninger som både er raske, næringsrike og som smaker godt for hele familien, sier Marit.

Søstrene har laget mye mat sammen. De har tipset hverandre om oppskrifter og videreutviklet hverandres ideer over mange år. ­– Vi har begge laget mye forskjellig mat, og prøvd ut masse forskjellige kompliserte retter. Men, har landet på at det blir for mye å skulle lage mat fra alle verdenshjørner til hverdags. Vi trenger det som går fort. Så maten i Kokeboka er det vi lager hele tiden. Så blir det mer avanserte ting når vi har bedre tid, sier Hanne.

De har begge hatt utfordringer med fordøyelsen og har funnet ut at veien til bedre helse går gjennom et råvarebasert kosthold der de har måttet lage maten selv for å ha kontroll på innholdet. – Vi setter utrolig stor pris på gode råvarer, gjerne kjøpt fra bønder vi kjenner og ønsker å støtte. Da kan vi bli tullete entusiastiske overfor et lår eller en steik, ser Marit.

Matinteressen kommer fra en oppvekst der det var en selvfølge å dyrke selv og høste av naturen. Men søstrene innrømmer at kostholdet fikk en slagside da de var unge voksne. I løpet av de siste årene har de selv lært mye fra andre kokebøker. – Jeg har hentet mye kunnskap fra Hugh Fearnley Whittingstalls bok Meat, som viser alle stykningsdelene på okse, lam og svin, og forskjellige måter å lage de gode på, sier Hanne. Etter å ha bodd i England i over ti år har hun også hentet mye inspirasjon fra det engelske kjøkkenet. – Der er det mer vanlig å ha store steker til søndagsmiddag, pubkultur og lunsj, og ikke minst engelsk frokost som bare er en fantastisk start på dagen.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

– Hva er viktig når dere lager mat sammen?
– Det skal smake godt, med minst mulig innsats. Så gjelder det å lage noe som er veldig, veldig godt, men uten å måtte stå på kjøkkenet hele dagen, for vi har så mye annet å gjøre. Det er vel derfor vi begge er veldig glade i langsteking. Da lager hovedretten seg selv, vi trenger bare å fikse litt tilbehør på slutten og det blir alltid godt.

– Hva er de beste rådene dere kan gi til de som vil spise sunnere og renere?
– Det viktigste rådet er å venne seg mot råvarene, og ikke bli for opphengt i akkurat hvor prosesserte industriproduktene er. Hvis kostholdet er dominert av næringsrike råvarer, er man godt i gang på veien mot bedre kosthold.

– Hva er de beste tipsene dere selv har fått på kjøkkenet?
– For mange år siden fikk jeg tips av vår eldste søster, Elin, om at det er mulig å kjøpe et helt lam fra en lokal bonde, og det har vi gjort alle år siden. Da får vi mange stykningsdeler som ikke er så vanlige på butikken, og vi vet at lammet har hatt et godt liv. Hyggelig er det også, sier Hanne.

– Hva er favorittingrediensen(e) på kjøkkenet?
– Smør, salt og pepper. Blir ikke god mat uten dem, men da kommer man også utrolig langt, sier Marit. – Egg og ost. Kommer veldig langt med det. Og hvitløksolje er så enkelt å bruke, sier Hanne.

– Hva er det beste matminnet?
– Kanskje det å lære å varmrøyke fersk, selvfanget makrell, sier Marit. – Enig, legger Hanne til.

Tre kjappe og gode oppskrifter fra boka:

Curry in a hurry

1 paprika (Den fargen du liker best)
600 g lårfilet av kylling
smør til steking
1 ts salt
1⁄2 ts kvernet pepper
3 dl kremfløte
2 ts karripulver – velg mild eller hot etter smak

Sett stekeovnen på 200 °C, over- og undervarme. Vask paprikaen og fjern stilken, frøene og hinnene. Skjær paprikaen i tynne skiver. Stek kyllingen i smør i en stekepanne på middels varme, til den er brunet på begge sider, men ikke er gjennomstekt. Krydre med salt og kvernet pepper. Legg paprikaskivene i en middels stor, litt dyp ildfast form og hell i kremfløten. Dryss over karri, rør den inn og legg i de halvstekte kyllingfiletene. Sett kyllingen i ovnen, og stek til overflaten har blitt litt gyllen og kyllingen er gjennomstekt. Dette tar cirka 20 minutter.

Server karrikyllingen med ris. Vil du løfte det ett nivå kan du strø fersk koriander på toppen.

Skjær purren i to på langs, og vask den ren for eventuell jord. Kutt cirka halvparten av det grønne i tynne skiver. Visp sammen egg og kremfløte med en gaffel i en bolle.

Bland i purre, salt, krydder og makaroni. Skjær fisken i store terninger, og ha dem i fløteblandingen. Ha blandingen over i en middels stor, litt dyp ildfast form, gjerne med lokk. Dytt gjerne makaronien litt ned i fløteblandingen, så den ikke tørkeri ovnen. Sett på lokket eller dekk formen med aluminiumsfolie. Stek gratengen 20 minutter i ovnen. Riv osten. Ta av lokket på formen, dryss over osten og stek gratengen videre uten lokk i 20–25 minutter til osten er gyllen.

Ta formen ut av ovnen, pirk ut en makaroni og sjekk om den er al dente - altså at makaronien har litt tyggemotstand. I så fall er den ferdig. Hvis ikke, skrur du av ovnen og lar gratengen stå på ettervarme i 10 minutter mens du leser ferdig avisen.

Server fiskegratengen for eksempel med smørstekt brokkoli.

Å forberede denne gratengen er virkelig gjort på få minutter. Trikset er at fløten og vannet, som fisken vanligvis slipper fra seg, brukes til å «koke» makaronien i, så du slipper å gjøre det på forhånd. Og du slipper å lage hvit saus og stivpiske eggehviter. Dette er en enkel versjon, som smaker fantastisk! Den kan fint lages ferdig når du har god tid, og bare varmes opp til middag. Fersk, rå fisk er best og gir det saftigste resultatet. Bruker du fryst fisk som slipper mye vann når den tiner, kan du kompensere med en ekstra skvett fløte.

Travle dagers eltefritt brød

1 kg mel, gjerne 500 g fint sammalt hvetemel og 500g siktet hvetemel
8 dl kaldt vann
1 ts tørrgjær
2 ts salt
smør til formene

Ha alle ingrediensene i en bakebolle og bland til en deig. Deigen skal være så fast at den er tung å røre med en sleiv, men dette tar du som trening. Den skal ikke være så fast at du kan elte den med hendene uten å bli veldig klissete. Smør to brødformer som rommer cirka 1,4 liter med rikelig med smør, eller kle dem med bakepapir. Fyll halvparten av deigen i hver.

Sett deigen til heving i romtemperatur med en plastpose over i ca. 8-10 timer. Sett stekeovnen på 200 °C, over- og undervarme, og stek brødene i én time. Brødene er ferdige når de er gylne og gir fra seg en hul lyd når du banker på undersiden. La dem avkjøles på rist.

Tips:

Snitt brødene et par ganger på tvers med en skarp kniv før du setter dem i ovnen. Da kontrollerer du bedre hvor de sprekker.

I tillegg til de grunnleggende ingrediensene mel, salt, gjær og vann, består brødbaking av to skjulte «ingredienser»: tid og temperatur. Romtemperatur har mye å si for hvor fort en brøddeig hever. Er det sommer og 25 °C, kan du justere ned hevetiden med et par timer. Er det vinter og du sparer skikkelig på strømmen, kan det være at deigen må heve enda lenger enn vi har angitt i denne oppskriften. Se på deigen, og forsikre deg om at den har økt mye i volum før du steker brødene. Ser du gassbobler «under huden» på deigen, er den klar! Hever du den litt for lenge, har den lite kraft igjen, og da blir brødene litt flatere, men de smaker godt allikevel.