Svein Ragnarsson - viking og bonde

Langs kysten ble langskip satt ut og gjort klare for hærtokt. Den lange Vinteren var til ende og nå ventet nye kyster på raske vikinger. På gården Frøystad gjorde Ragnar skipet sitt klar. Også dette året skulle reisen gå i vesterled, til Irland der Ragnar hadde fått kjennskap til et kloster som var uranet. Sønnen, Svein Ragnarsson, ville være med dem som dro i viking, og ble uglad da han også denne gangen måtte være heime og hjelpe sin mor, Åsa, med å ta hånd om den gilde slektsgården. Men neste år var han lovet å få gjøre sin første vikingferd. Slik ble det. Toktet ble denne gangen lagt til Frankerriket der rikt hærfang var å hente, men der også striden ble kvass slik at Ragnar fikk banesår. Svein måtte hauglegge ham ved elvebredden. Med ett var det Svein som var skipshøvedsmann på den farens tjuesesse og samtidig eier av den gilde gården Frøystad heime. Året etter drar Svein på ny i viking, denne gangen som høvedsmann på eget skip. På dette toktet, som varer over ett år, kommer Svein og mannskapet hans helt ned til Asturia. Der kommer de blant annet i kamp med folk fra Al-Andalus, veldige stridsmenn som bloter til en gud de kaller Allah. Før de vender heimover er de med på å hærta og rane et rikt kristhov. Heime har svikfulle granner fristet å rane til seg gården hans, et nidingsverk som kun kan løses med holmgang på Sommertinget. Før Svein dro i viking hadde han tapt sitt hjerte til den overlag vakre trellejenta Mira. Hun var av Ragnar løst fra trelldommen og gjort til fri kvinne etter at Svein hadde bedt ham om å gjøre slik. På ny blir Svein utsatt for svik og nidingsverk ved at hans mor, den staute husfrua på Frøystad blir drept. Sveins ære krever hevn og den blir gjort på et vis som ikke blir glemt i hele trakten.