Springflo

En sen kveld i 1987 begås et mord på en ung gravid kvinne. Hun graves ned i en grop på en strand på Nord-Koster rett før springfloen kommer. Bare hodet er synlig, og vannet stiger raskt. De skyldige blir sett av en liten gutt som varsler foreldrene sine. Men kvinnens liv lar seg ikke redde, og politiet lykkes ikke med å identifisere henne. Saken forblir uløst.

Mye senere, i 2011, får politistudent Olivia Rönning i oppgave å skrive om saken. Hun prøver å finne Tom Stilton, som den gang ledet etterforskningen, men han er som sunket i jorden. Samtidig blir en gruppe hjemløse i Stockholm utsatt for blind vold som filmes og legges ut på nett. Mange tråder samles i en forrykende fortelling som byr på overraskelser og en uventet slutt.

Den første boken om Olivia Rönning og Tom Stilton lover godt for fremtiden!

« … en sympatisk og gjennomarbeidet krim … » Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

«… denne strålende debutromanen.» Aslak Nore og Asbjørn Slettemark, VG

Etterforskeren som enten bevisst eller uforvarende etterforsker seg selv, kan ofte gi en fruktbar vri på kriminalromanens grunnstruktur. I debuten til det svenske tospannet Börjlind, blir politistudenten Olivia Rønning tildelt en elevoppgave som skal komme til å destabilisere alt hun trodde var opplest og vedtatt om hennes egen identitet.

Oppgaven kretser rundt et uoppklart drap på Nord-Koster sommeren 1987, da en gravid kvinne ble etterlatt på stranden for å møte den visse død i form av en kommende springflo. I en annen handlingstråd følger vi politimannen som hadde hovedansvaret for å oppklare øydrapet, og som nå har nådd bunnen som nervesvak hjemløs i Stockholm.
Nok en tråd fører inn mot en industrimagnat med svin på skogen fra gruveutvinning i Afrika, og lederen av et eskortebyrå som har adskillige berømtheter på kundelisten sin, for bare å nevne noe av forfatternes rike stofftilfang. Denne rikdommen fører til et visst varmetap i teksten, den gjør seg for mange ordrike ærender i både den ene og den andre retningen.

Allikevel fortoner Springflo seg som en sympatisk og gjennomarbeidet krim preget av en ikke-forenklende profil også når det ligger vel til rette for grove generaliseringer om samfunnsmaktens manifestasjoner.

© Pål Gerhard Olsen, Aftenposten