Jordmoren i Berlin

Auschwitz, 1943
Jeg stryker den nydelige datteren min over håret. Det er et mirakel at det er blondt, for det kommer til å holde henne i live. Snart kommer de for å ta Pippa ut av Auschwitz-Birkenau – og ut av armene mine. Men så lenge det er liv, finnes det et håp om at jeg en dag vil gjenforenes med barnet som har en tatovering med nummeret 41400 – det samme som jeg har.

Berlin, 1961

Etter uhyrlighetene i Auschwitz har Ester Pasternak etablert seg som jordmor i utkanten av Øst-Berlin sammen med mannen Filip, den sytten år gamle adoptivdatteren Olivia og de to yngre sønnene. Hun har mye å være takknemlig for, men hun har én stor sorg i livet, og det er at hun ikke har funnet datteren hun fødte i leiren.
I Vest-Berlin bor syttenårige Kirsten sammen med moren og broren. For å få endene til å møtes arbeider hun på en kafé. Her møter hun den spennende Dieter Wohlfart, som med fare for livet hjelper folk i øst med å flykte til vest.
Olivia er et stort idrettstalent og får muligheten til å gå på en idrettsskole i Øst-Berlin og representere Øst-Tyskland under OL i Tokyo. Samtidig prøver hun å hjelpe moren med å finne sannheten om barnet hun mistet – fra en by som er stengt mellom øst og vest, og der all ferdsel imellom er strengt regulert.