Blodleie

Gjennom kalksteinen ved den ölandske kysten løper blodleiet, et mørkerødt sjikt som folk før i tiden trodde var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene ute på Alvaret.

Ovenfor klippekanten ved det forlatte steinbruddet i Steinvik står nybygde luksusvillaer side om side med steinhoggernes små brakker. I påsken, når snøen smelter, får flere av husene nye beboere. Men naboskapet fungerer ikke alltid slik man hadde tenkt seg, og sjalusi og mistenksomhet begynner å spire innenfor husveggene. Denne våren kommer livet til flere personer til å forandres for alltid. Her har den 83 år gamle skipperen Gerlof Davidsson nettopp flyttet inn i den vesle sommerhytta si for å se trekkfuglene komme og få nyte vårsolen, kanskje for siste gang. Men freden blir forstyrret da han finner sin avdøde kone Ellas dagbøker.

Gerlof får enda mer å gruble på da en forvirret gammel mann fra fastlandet dukker opp på tomten hans og påstår at han er forfulgt, før han begir seg mot steinbruddet. Det korte møtet trekker Gerlof inn i en gåtefull historie der gamle synder later til å bli straffet av en ukjent hevner.

«En fascinerende bok, som holder på leserens oppmerksomhet til siste side.» Kurt Hanssen, Dagbladet

Johan Theorin (født 1963) er journalist og forfatter. Han har tilbragt alle sine sommerferier på Öland. Gyldendal har tidligere utgitt de to første bøkene i serien, Skumringstimen og Nattefokk. Nattefokk ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman, mens Skumringstimen fikk Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut i 2007 og The CWA John Creasey (New Blood) Dagger 2009. Johan Theorin utgis i over tjue land.

Les intervju med Johan Theorin her.

«Theorin har skapt et eget univers av skipbrudne i ulike faser og et alverike som på sitt vis kan forene dem. Her er det like mye glemt folketro som morderne skurker, som skaper fremdrift.
Det gir ikke hardkokt krim, men gjør den herlig annerledes.»
Monika Nordland Yndestad; Bergensavisen

«Blodleie» er rik på handling, og selv om ikke alt er like dramatisk, er alt relevant for fortellingens framdrift. Det skjer drap i løpet av boka, og selv om de står sentralt i handlingen og får sin løsning på slutten, så konkurrerer de om leserens interesse med alle de andre trådene Theorin spinner - for eksempel alver (som Vendela tror på) og byttinger (som Gerlofs kone så). Men hva er sant og hva er ikke sant? En fascinerende bok, som holder på leserens oppmerksomhet til siste side.» Kurt Hanssen, Dagbladet