Alvedans

Det går mot vår, og Selja ser frem mot fødselen. Samtidig føler hun en uro siden det blir stadig mer tydelig at mor Una skjuler noe for henne. – Det er best du går og legger deg, Selja, sa moren varmt. – Du trenger all hvile du kan få, før det nye, lille livet kommer til verden. Jeg har ingen varsler … Hun blunket og fikk igjen noe unnvikende i blikket. – Men jeg tror du skal ta veldig godt vare på den svarte katten! Det fortsetter å forsvinne ting fra gårder i bygda. Olai og Sverre bestemmer seg for å ta saken i egne hender …