Frogner og Majorstuen - gjennom 400 år

Tettstedet Oslo oppsto ved utløpet av Alnaelva rundt år 1000. Tre konger har hatt avgjørende betydning for utviklingen av Oslo. Den norske kongen Håkon 5. Magnusson anla Akershus festning rundt år 1300. Den danske kongen Christian 4. anla Christiania inntil festningen i 1624 og ga borgerne Bymarken vest for Akerselva fem år senere. Den svenske kongen Karl Johan bestemte at kongeslottet skulle bygges vest på Bymarken. Christian 4. og Karl Johan la premissene for det som ble Bydel Frogner. Først .yttet velhavende borgere til traktene rundt Drammensveien. Senere fulgte en stor del av middelklassen i byen etter til områdene mot Kirkeveien og Majorstuen. Dette er en fortelling om Oslos vekst vestover siden Christian 4. ga Bymarken til byens borgere. Byen ble etter hvert både industriby og handelsby og tiltrakk seg mange unge arbeidssøkende. I 1860-årene ble de første leiegårdene med innlagt vann bygd. I 1876 passerte byen 100 000 innbyggere, og Kristiania vokste mer enn andre storbyer i Europa. Storbyen stilte krav om økt vannforsyning, bedre kloakk og veier med gatebelysning. Industrien krevde kraft og lys til lengre arbeidsdager. Utviklingen førte til sterk økonomisk vekst og økt levestandard. Frogner, Majorstuen og Hegdehaugen var tynt befolket til midten av 1890-årene. Da kom vestkanten med for fullt med et bredt spekter av boliger, store leiligheter og hybelgårder, villaer og rekkehus, bygg med karnapper, balkonger, tårn og forhager, brede fortau og gater og mange trær. Mye av terrenget er formet som et am. med buede gater. Alt dette har skapt variasjon i bybildet. Frogner og Majorstuen gjennom 400 år forteller historien om bydelen. Boken er gjennomillustrert av fotografen Øystein Sandsdalen.