Dronningen

Hvem var egentlig kjøpmannsdatteren som ble glad i kongssønnen? Hvordan var det å bli en del av kongehuset og få folkets blikk rettet mot seg? Hvem måtte hun bli? Hva har det kostet?

Vi møter dronning Sonja i offisielle sammenhenger og ute i naturen, som ektefelle, mor, svigermor og bestemor og som entusiastisk kulturformidler, varm omsorgsperson og krevende leder. Vi kommer tett på hennes tanker og følelser i rollen som Norges førstedame. Dette er også en beretning om monarkiets utvikling de siste femti årene.

For første gang fortelles hele den sterke historien fra kronprins Harald fant Sonja Haraldsens hånd en kveld i 1959, og frem til kongeparet i dag leier prinsesse Ingrid Alexandra mot tronen. Biografien er fyldig illustrert, blant annet med et stort utvalg av Dronningens private bilder.

"Et finkornet dronningportrett. Ingar Sletten Kolloen skildrer Dronning Sonja med en nesten forbløffende sans for detaljer (…) en svært velskrevet fortelling." Knut Hoem, NRK Kulturnytt

"Dette er en bok det norske folk i hus og hytte kan kose seg med i de lange vinterkveldene." Jan-Erik Ebbestad Hansen, Aftenposten

"Ingar Sletten Kolloens biografi Dronningen vil bidra til forståelse om hvem dronning Sonja er.(…) I Dronningen viser han sin styrke som folkeforteller." Mode Steinkjer, Dagsavisen

Hun stod nede på sletta sammen med 40 000 andre.

     – Jeg kjente en intens glede over å være norsk, og stolthet over at så mange fra andre land fikk oppleve dette. På skolen hadde jeg lært hvordan danskfødte kong Haakon og britiske Maud på ski og kjelke fant vinterveien til sitt nye folk.

     Blikket hennes ble dratt opp mot kongetribunen, der det ikke hadde vært så folksomt siden OL i 1952.

     – Bare mine aller mest fortrolige – enn venninne og mor – visste at jeg hadde vært sammen med de kongelige kvelden før.

     Like uventet som de offisielle kongelige invitasjonene dukket opp i Sonjas liv, like brått forsvant de.

Kong Olav hadde gjort foreldres eldste regnestykke, summert en pluss en, og funnet svaret ukorrekt.

Det skulle gå syv og et halvt år før kong Olav tillot at de møttes igjen. De måtte treffe hverandre uten at han visste det.