Båhuslens historie - fra jernalder til 1658

Båhuslen - landskapet som har gått fra å være norsk, så dansk-norsk og til slutt svensk - har en stormfull historie. Herfra seilte vikinger vestover for å kolonisere De britiske øyer, Island og Grønland. Her kjempet hensynsløse stormenn om herreveldet over munningen av Göta-elven. Men her blomstret også Konghelle, Norges mest betydningsfulle by på 1100-tallet, og en rekke andre livlige handelsplasser langs elven og kysten. På Båhus slott residerte på 1300-tallet .ere fargerike personer - blant dem kong Magnus Eriksson, som på 1300-tallet regjerte over både Norge og Sverige, og senere unionsdronningen Margrete. Den hellige Birgitta bodde også på slottet, blant annet for å undervise Magnus Erikssons hustru, Blanka av Namur. På 1400-tallet ble skogene hugget ned for å gi virke til skip og andre bygg, og på 1500-tallet .kk silde.sket lykkejegere til å .okke seg rundt Marstrand. Båhuslen lå nå ikke lenger i den politiske hovedsfæren. Likevel var det utenfor Båhus slottsmurer at Kristian II (Tyrann) til slutt måtte oppgi kampen om den danske kongekronen. I Båhuslens historie får Båhuslen for første gang sin historie fortalt i bokform, fri fra norske, danske og svenske overtoner. Forfatter og historiker Tomas Anderssons kunnskapsrike og engasjerende beretning starter i yngre jernalder og strekker seg fram til freden i Roskilde 1658. Den belyser et landområde som på 1300-tallet hadde kunnet utvikle seg til et eget «mellomnordisk» kongerike.