Finn Carlings beretning forteller oss også mye om selvstendighet og fremveksten av et sosialt sinnelag. Det er en bok som med sin fine formidling av fantasiliv og skapertrang har mye å si både til barn og voksne.

I et rom i et hus i en have utkom første gang i 1976 og ble trykt i flere opplag.

« … en bok om en barndom hvor alle kan kjenne igjen noe av sin egen, og om en gradvis oppvåkning til bevissthet om at verden ikke bare er inni en selv og ens fantasi og drøm, men også utenfor, og at en er en del av den, hører med til den og skal delta i den.»

Carl Fredrik Engelstad, Aftenposten

Finn Carling (1925–2004) debuterte som forfatter i 1949, og siden kom det et femtitalls utgivelser fra Carlings hånd: romaner, noveller, dikt, dramatikk, psykologisk-sosiologiske undersøkelser og debattbøker. De tre selvbiografiske romanene Kilden og muren (1958), I et rom i et hus i en have (1976) og Gjensyn fra en fremtid (1988) gir en god nøkkel til forfatterskapet.

Både som dikter, forsker og kulturkritiker viser Carling seg som en utpreget humanist med særlig interesse og forståelse for outsiderens og avvikerens problemer. Et sentralt og eksistensielt tema i hans forfatterskap er «forbindelsen mellom vårt forhold til oss selv og vårt forhold til verden». Konflikten mellom ansvarsfølelse og trang til flukt er en annen viktig ledetråd.

Stilistisk preges romanene hans av en stram komposisjon og et mykt, lyrisk språk. Han viser en utpreget forkjærlighet for det fortettede og gjerne symbolske uttrykk.

Den tidligere lederen for Foreningen Nordens institutt og Carling-kjenneren Åke Leander skriver i en artikkel i forbindelse med forfatterens 70-årsdag (Dagbladet, 1.10.1995): «Carling har ofte snakket om formålet med forfatterskapet: å få leseren til å se.» Han siterer forfatterens egne ord fra Gjensyn fra en fremtid: «Vi må få øynene opp for hva som vil kunne hende dersom intet blir gjort.» Den apokalyptiske trusselen fornemmer man i flere av Carlings utgivelser.

Men forfatteren understreker også erfaringens betydning. Fantasi er anvendt erfaring, mener han. Leander siterer i denne sammenheng den svenske forfatteren Gunnar Ekelöf: «Alt jeg har skapt er skapt i savn. Og slik må det være: drivkraften bak alt som skapes er en dyp og smertefull opplevelse av savn og lengsel.»