Jojo Moyes lar seg inspirere av egne karakterer
Vi møter Jojo Moyes på The Soho Hotel, et femstjerners hotell midt i London sentrum. Det glamorøse designhotellet befinner seg kun noen kilometer unna hennes eget barndomshjem i et arbeiderklassestrøk på Londons østkant. Hun er den første til å innrømme at livet fortoner seg ganske annerledes nå som hun er en internasjonalt bestselgende forfatter som bare i Norge har solgt over 1.5 millioner bøker, og svimlende 40 millioner på verdensbasis. Men kjærligheten til lesing har stått i sentrum helt siden hun var liten.
– Jeg var enebarn og vokste opp på 1970-tallet, da tv-tilbudet var begrenset. Dermed kom bøkene til å bety alt for meg. Foreldrene mine tok meg med til biblioteket en gang i uka, og jeg fikk lov til å velge fire bøker. Det var en stor utfordring å få dem til å vare en hel uke, for jeg var en skikkelig bokorm, og ville bare rase gjennom dem!
At hun selv en dag skulle bli verdensberømt forfatter, var den gangen helt fjernt for henne.
– Jeg kjente ingen forfattere da jeg vokste opp, og så for meg at det å skrive bøker var noe man gjorde på et loftsværelse i Paris, ikledd svart pologenser og briller. Det var ikke før jeg hadde jobbet i en avis i London i ti år, at jeg forsto at jeg selv kunne klare å skrive fiksjon. Da skjønte jeg at jeg hadde en stemme, og da fikk jeg selvtillit nok til å begynne å skrive skjønnlitterært.
To sider av det å være kvinne
I dine sko lanseres samtidig i land som England, USA, Tyskland og Norge. Så hvordan er det å være i forfatterens sko nå, har hun nerver?
– Jeg er så klart litt nervøs på mottakelsen. Men aller mest gleder jeg meg til å få lov til å møte leserne igjen. Mens jeg skriver, har jeg bare kontakt med leserne via sosiale medier. Nå får jeg muligheten til å snakke med dem igjen, og denne kontakten gir meg så mye energi. Det fins ikke noe bedre enn når det du skriver vekker gjenklang i leseren, det er bare helt fantastisk, sier hun.
Det glitrer i øynene når hun forteller om den nye romanen.
– I dine sko er en fortelling om to kvinner med veldig forskjellig bakgrunn. Nisha er amerikansk og gift med en svært rik mann, som hun akkurat har oppdaget at ønsker å skille seg fra henne. Sam er en underkuet britisk kvinne, gift og mor til en tenåringsdatter. Hun har det tøft på jobben, føler seg usynlig og må i tillegg forholde seg til en deprimert ektemann. En dag gjør tilfeldighetene at disse to kvinnene bytter gymbag, og dermed er de bokstavelig talt nødt til å gå i hverandres sko. Romanen handler om hvilke følger det får for livet deres, forteller forfatteren entusiastisk.
Hun beskriver Sam og Nisha som to motpoler.
– De er to ulike sider ved det å være kvinne. Nisha har kommet seg opp og fram som «trofékone» til en rik og beinhard forretningsmann, og har gjort det til sin jobb å styre livet hans. Hun framstår som temmelig ufin, men er også kompleks. Det var morsomt å skrive om henne, for hun oppfører seg fryktelig i enkelte sammenhenger. Sam er hennes rake motsetning, hun blir skviset fra alle kanter. Hun tar ansvar for alle i familien, samtidig som hun har det vanskelig på jobben. Hun kjenner hvordan gleden bare siver ut av henne, og hun tenker hele tiden at alt er hennes skyld, og at hun skulle ha prøvd hardere.
Venninnene er viktigst
– Hva ønsker du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest I dine sko?
– Mest av alt ønsker jeg at de skal føle glede. Vi har alle lagt noen tøffe år bak oss, og da jeg begynte å skrive, ønsket jeg at det skulle være noe som var oppløftende. Selv greide jeg ikke å lese noe som var mørkt eller deprimerende. Romanen er ment som en morsom reise der leseren får noen timers flukt fra virkeligheten, samtidig som den forhåpentligvis også vil gi leseren noe å tenke på.
Selv om boken beskrives som en underholdningsroman, er det visse temaer Jojo alltid vender tilbake til i sitt forfatterskap. Morsrollen og erfaringer i voksenlivet har gitt henne ulike perspektiver og endret måten hun skriver på.
– Lenge skrev jeg om foreldre og barn og om atskillelse, det være seg emosjonelt eller geografisk. Jeg tror det hadde med min egen frykt å gjøre. Det at jeg selv fikk barn, spilte også inn. I de senere bøkene handler det mer om solidaritet og vennskap mellom kvinner, og hvor mye det kan gi. Etter hvert som jeg blir eldre, har jeg opplevd hvor mye viktigere venninnene mine er blitt for meg. De har støttet meg på en måte ingen andre har, sier Jojo Moyes, som nettopp har flyttet tilbake til London etter mange år i mer landlige omgivelser. Dermed har hun også kommet nærmere bestevenninnen fra barndommen.
– Hun bor rett i nærheten, og min absolutte favorittsyssel er den daglige turen i parken der vi lufter hundene våre sammen. Dette er for meg en ren luksus, og en stor glede etter så mange år borte fra hverandre.
Skildrer aktive kvinner
Karakterene Nisha og Sam befinner seg, i likhet med forfatteren selv, midt i livet, og med denne boken ønsket hun kaste lys over nettopp behandlingen kvinner får når de når en viss alder, både i litteraturen og i virkeligheten.
– Jeg ville skrive om voksne kvinner fordi de sjelden blir skildret på en måte som yter dem rettferdighet. Mer enn noe annet liker jeg å skrive om kvinner som gjør noe i stedet for å være besatt av sitt forhold til andre, og hvordan de framstår. Både i Over horisonten og i I dine sko er jeg opptatt av kvinner som utgjør en forskjell, som støtter hverandre og som retter oppmerksomheten utover heller enn innover.
Jojo reflekterer også over hvordan hennes egen skriving har endret seg etter hvert som hun selv blir eldre.
Det ble tydelig da jeg skrev Et helt halvt år-trilogien. I den siste boken – Fremdeles meg – handler det om at Louisa finner fram til hvem hun er, hva som er styrkene hennes. Hun gjør det hun selv ønsker, i stedet for å forutse hva andre ønsker og forsøke å hjelpe dem. Problemet hennes var at hun var for snill. Jeg er sikker på at det har noe med min egen alder å gjøre, for når barna blir voksne og flytter hjemmefra, må du plutselig stille deg selv spørsmålet: Hva er det jeg ønsker? Jeg tror at skriving kan være en form for gratis terapi. Du finner ut av ting uten at du er klar over at det er det du gjør.
Når Jojo får spørsmålet om det fins fiktive karakterer som også har gitt henne inspirasjon, blir hun stille noen sekunder.
– Pussig nok er det mine egne karakterer som inspirerer meg mest, sier hun, og forklarer hvorfor. – Når du skriver om noen som er modige eller som kanskje ikke bryr seg om hva andre tenker om dem, så smitter det over på deg selv. Derfor vil jeg si at jeg har lært mer av å skrive fram sterke kvinnelige karakterer enn jeg har lært av å lese om andres romankarakterer.
Fra bok til film
Som mange norske lesere og fans av Jojo Moyes allerede kjenner til, har to av hennes tidligere romaner blitt filmatisert og er sett av flere hundre tusen nordmenn på kino, og de har gått sin seiersgang både på kinolerreter og strømmetjenester verden over. Selv er hun veldig fornøyd med opplevelsene hun har hatt i møte med Hollywood.
– Det er sannsynligvis den mest profesjonelle formen for moro du kan ha! Jeg har vært så heldig å komme godt overens med de regissørene som har vært ansvarlig for mine filmer. Og jeg har også fått muligheten til å spille en stor rolle i tilblivelsen av filmene. Det fins ikke noe bedre – og merkeligere – enn å se karakterer som tidligere bare har eksistert i din egen fantasi, gå rundt i levende live.
– Noe av det mest fascinerende er å se hvor mange på filmsettet som er eksperter på karakterene, enten det dreier seg om klesdrakter, stemmebruk eller hår og sminke. Alle disse menneskene har tenkt så mye på hvordan mine karakterer skal se ut og oppføre seg. Da forstår jeg at karakterene eksisterer i deres hode like mye som i mitt.
Allerede før lansering er rettighetene til I dine sko blitt solgt, og skal forhåpentligvis utvikles til å bli en tv-serie.
– Det blir en ny erfaring for meg, det å lære å skrive i episoder. Det er et velrennomert kvinnesterkt selskap som har kjøpt rettighetene, så jeg håper jeg vil få like god erfaring med dem som med de andre.
Boken som slår alle rekorder
Gjennombruddet for Moyes både internasjonalt og i Norge var romanen Et helt halvt år. Ifølge Bokhandlerforeningen er dette fortsatt den mest solgte boken i Norge siden lanseringen i 2013. Faktisk er det også den mest solgte boken i Norge de siste femten årene, basert på Bokhandlerforeningens tall. Når Jojo mottar beskjeden, blir hun først målløs og storøyd, før hun slår hendene sammen og utbryter:
– Det er jo helt utrolig! Jeg har alltid vært takknemlig for mottakelsen bøkene mine har fått i Norge, og de norske leserne er blant de mest engasjerte i hele verden. Men å ha nådd sånne salgsnivåer, det er nesten ikke til å forstå, og jeg føler en umåtelig stor takknemlighet over at leserne har vært så lojale. Det er et privilegium en forfatter ikke tar lett på, så jeg vil rette en stor takk til alle mine norske lesere!
