Jo Nesbø: - Jeg tror Bob Oz er en mann som er vanskelig å like

Når du verken har utseende, penger eller sjarm, må du jobbe hardere enn konkurrentene. Verre er det ikke. Så det er det Bob Oz gjør. Både som etterforsker i Minneapolis-politiet og når han skal dra damer.

Bob Oz gir aldri opp. Selv ikke når han er suspendert for vold i tjenesten. Da våpendealeren Marco Dante utsettes for et drapsforsøk, lar ikke Bob seg styre av politisjefens ordre. Det er noe med saken som minner Bob på det han aller helst vil glemme.

Minnesota

Av Jo Nesbø

Kjøp her

Hvor kommer denne fortellingen fra?

- Det er vel et resultat av reiser i USA. Mine besteforeldre bodde i USA, og faren min vokste opp i Brooklyn i New York, så jeg har ofte hatt et kulturelt blikk vendt mot USA, forteller Jo Nesbø. - Bestemoren min dro over dit da hun var 16 år, og kom tilbake til Norge da hun var 38 år. Det første hun gjorde da hun kom til Norge var å sjekke opp bestefaren min, og de fikk min far. Så dro de tilbake til USA da han var noen år gammel. Så jeg har vokst opp med alle disse historiene fra USA, og også en far som hadde en slags Amerika-lengsel i hele sitt liv.

Han mener selv at han uten tvil har besøkt flere amerikanske stater enn en gjennomsnittlig amerikansk statsborger, og å skrive en roman med USA som bakteppe har derfor kommet ganske naturlig. Men en ting har vært viktig i skriveprosessen.

- Når man kommer som en slags outsider og skal skrive om et land, så må man ha respekt og være klar over at man står på utsiden og kikker inn. Så derfor er det et grep det med at jeg sender en nordmann til Minneapolis for å rulle opp denne historien.

Hvem er Bob Oz?

Dette er nok kanskje den krimhistorien jeg har skrevet som ligger tettest opp til Harry Hole. Men Bob Oz er, i motsetning til Harry, ganske lav av høyde. Og det er mye som er lavt hos Bob, også moralen, innrømmer Nesbø.

– Han er en dypt ulykkelig mann, og nylig skilt. Før han traff sin ekskone ble han gjenkjent som one-night-Bob. Damene han greide å sjekke opp var ikke interessert på grunn av sjarm eller utseende, men fordi han var en iherdig sjekker. Han snakket rett og slett damene i senk. Han er dårlig likt av kollegaer og så er han feig. Han er i det heletatt en mann som er, også kanskje i motsetning til Harry Hole, vanskelig å like. Ikke bare for de som er rundt han, men til og med for leserne. Jeg kan se for meg at leserne fra de første sidene lurer på om det er denne her fyren de må følge gjennom hele boka. Og det er det, bekrefter Nesbø med glimt i øyet.

Men det er ingen tvil om at Bob er ærlig med seg selv om hvem han er. Og så er han morsom. Og Jo er ikke bekymret for om leserne vil like Bob etter hvert.

- Han er på en måte den perfekte taperen. Og han eier selvironi – det gjør han. Det som er en slags forbannelse, det å være en dårlig fyr og å eie selvinnsikt.

Black lives matter som del av bakteppet

Romanen er satt til både 2016 og 2022. I historien dukker det blant annet opp et veggmaleri av George Floyd. For noe som har skjedd i verden mellom 2016 og romanens nåtid, er at black lives matter har blitt en stor internasjonal bevegelse. Det skjedde i kjølvannet av Minneapolis-politiets drap på George Floyd, hvor flere av karakterene i Minnesota jobber.

I underholdningsindustrien forledes vi til å tro at vi er på lag med politiet, mens virkeligheten viser noe annet, sier man i Black lives matter bevegelsen. Hva tenker du om dette?

- Jeg driver jo ikke med true-crime, og jeg prøver ikke å beskrive en virkelighet. Men jeg bruker deler av virkeligheten til å skape noe som forhåpentligvis kan fortelle oss noe om hvem vi er, og hvem andre er. Og om hvordan vi som individer fungerer og ikke fungerer i en sammenheng i et samfunn. Men som til syvende og sist er fiksjon og underholdning. Jeg ser meg selv som en underholdningsforfatter, sier han. - Samtidig så tar jeg jo underholdningen min ganske alvorlig, og ser at det kan brukes til å sette søkelys på ting. Men min måte å skrive på har vel vært mer å sette spørsmålstegn ved ting, enn å sette utropstegn.

Som i Ibsen-tradisjon?

- Ja den likte jeg godt, den formuleringa der.

Ingen USA-ekspert

Selv om han er godt kjent med USA og har besøkt mange stater der måtte det en research-tur til i arbeidet med boka. Eller en «fakta-sjekk-tur», siden den tross alt kom etter at førsteutkastet var skrevet. Men han vil ikke kalle seg ekspert.

- Jeg er definitivt ikke noe USA-ekspert. Det lille jeg kan om USA, det har bare lært meg hvor lite jeg kan om USA. Det er et kontinent, det er ikke et land på lik linje med Norge. Så det er utrolig vanskelig å skaffe seg totaltoversikt over USA, mener Nesbø.

Men han tror definitivt ikke at det er over for Amerika.

- Når jeg reiste i USA husker jeg at det var en jente som kom opp til meg og sa: du er fra Norge, jeg har hørt et rykte men det kan ikke stemme. Er det sånn at det er gratis å gå på universitet i Norge? Og der og da går det opp for meg at det er et par helt fundamentale forskjeller mellom samfunnene våre. Men det mange ikke vet er at det store gapet mellom de aller fattigste og de aller rikeste har blitt kraftig redusert de siste årene. Så USA har faktisk gjort ganske store endringer på akkurat dette feltet, og jeg tror det finnes krefter der som gjør at det finnes en vei tilbake.