Er han den nye Roald Dahl?
Den britiske barnebokforfatteren har blitt sammenlignes med Roald Dahl og David Walliams fordi bøkene om Beistet og Bettina har en herlig blanding av humor, spenning og passe grusomme hendelser. Serien handler om 512 år gamle Ebenezer Tweezer, den foreldreløse jenta Bettina og det glupske beistet.
Kort oppsummert bor Ebenezer Tweezer i et femetasjes hus sammen med et beist som spyr ut all slags rikdom i bytte mot levende vesener. Da Ebenezer blir tvunget til å mate beistet med et barn, finner han det verste barnet som er mulig. Slik dukker foreldreløse Bettina opp. I de to første bøkene prøver beistet på ulike måter å spise Bettina uten hell. Så blir han tatt til fange og havner i et fengsel for monstre.
Jack Meggit-Phillips er forfatter, manusforfatter og dramatiker. Han er aktiv podkaster med THE HISTORY OF ADVERTISING. I sitt eget hode er Jack en utmerket ballroom danser, men det er mulig entusiasmen overgår hans faktiske talent. Jack bor i nord-London der han bruker mesteparten av tiden sin til å drikke rare teer og lese PG Wodehouse-romanene.
I den nye boka Det store slaget, hevder beistet at det har forandret seg og at det har blitt snilt. Det fører til stor uenighet mellom Ebenezer og Bettina fordi Bettina ikke tror på det. Ebenezer derimot har de siste femhundre årene lurt på hvordan det hadde vært om beistet faktisk hadde brukt kreftene til noe godt. – De har vært hverandres eneste selskap i lang tid, så selv om beistet er et ekkelt kryp, så er det en slags slektskap der, det er nesten som om beistet er et familiemedlem, sier Jack. Han legger til at vennskap er viktig for han.
– Jeg har tenkt mye på hvordan folk endrer seg på grunn av vennskap og de vennene man møter. Jeg ville at det skulle handle om tre forferdelige mennesker som langsomt endrer seg til å bli snille på grunn av vennskapene de bygger. I den første boka så er Ebenezer sitt selskap med speilene viktigst og Bettina har ingen venner. Hun er bare ute etter å skape trøbbel, men så, på grunn av vennskapet de har til hverandre begynner de å endre oppførsel. Hvis beistet er djevelen, så er Bettina engelen. En veldig merkelig en, men på grunn av vennskapet blir de begge snillere.
– Hvordan kom du på idéen om Beistet og Bettina?
– Det er faktisk ganske flaut, men jeg fikk ideen fra ost. Jeg syntes det er rart at folk liker å spise stinkende ost, så jeg begynte å tenke på at det fantes et beist som liker å spise ekle mennesker på samme måte, sier Jack.
Jack er en morsom og jovial type. Han er kledd på samme måte som bokas hovedperson med tweeddress, slips og prikkete sokker og innrømmer gjerne at Ebenezer er inspirert av han. – Ebenezer er meg. Jeg har riktignok ikke så fint hår som han og jeg forer ikke så mange barn til beistet, men vi deler mye. Vi liker begge å gå med teite dresser, drikke eksotisk te eller ta boblebad i timevis, sier Jack. – Bettina er nok den av karakterene som er lengst unna meg. Jeg var alltid et snilt og skikkelig barn, så ved å skrive om henne ser jeg hvordan jeg kunne ha vært som et rampete barn.
Jack kommer fra det han beskriver som en "kreativ og absurd familie". – Bestemoren min drev en danseskole, så jeg ble alltid tvunget til å stå på scenen og drive med stepping, uansett om jeg kunne koreografien eller ikke. Det første bildet som er tatt av meg er når jeg er 6 måneder gammel, der jeg holder en baby-stokk og er ikledd en svart flosshatt. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gjøre noe kreativt med livet mitt, mimrer han tilbake.
Jack kommer fra Cardiff i Wales, men flyttet til London for 5-6 år siden. Det som startet som en karriere innen journalistikk skiftet raskt retning. Han ler godt da han tenker tilbake på tiden før forfatterskapet:
– Jeg måtte bytte, hovedsakelig fordi det viste seg at jeg var en totalt ubrukelig journalist. Jeg finnes faktisk ikke objektiv i det hele tatt, så det måtte jeg raskt legge på hylla. Fra jeg var liten drømte jeg om å bli forfatter, og jeg har bestandig skrevet historier på fritiden. Så når jeg endelig fikk en bokavtale slik at jeg kunne gjøre det fulltid falt brikkene på plass.
Den store suksessen
Beistet og Bettina har blitt en internasjonal barneboksuksess, og har falt i smak hos både barn og voksne, gutter og jenter. Hva er det med den overfladiske mannen, og den usmakelige lille jenta som leserne liker så godt?
– Jeg skriver utradisjonelle bøker, fordi det ikke er den “perfekt helt og en grusom skurk-greia”. Bøkene mine består egentlig bare av tre skurker, noe jeg syns gjør den mer interessant. Karakterene mine har helt tydelige feil og mangler. Personlig liker jeg ikke bøkene der hovedpersonene er plettfrie, fordi det gjør dem vanskelige å relatere seg til. Ta Ebenezer for eksempel, som er utrolig selvisk. Eller Bettina som er det frekkeste barnet du kan finne; hvorfor er de som de er?
Et bekymringsløst liv kan gjøre folk til forferdelige mennesker. De glemmer helt at andre har problemer og mister evnen til å bry seg om eller bekymre seg for folk. Derfor er det kanskje ikke så rart at Ebenezer Tweezer var blitt en av tidenes mest egoistiske menn. Etter å ha levd i nesten 512 problemfrie år, visste Ebenezer så godt som ingenting om smerte eller sorg.
Viktoriansk era og evig mørke
Han husker selv den ene boken som tente lesegnisten. Lemony Snickets barnebokserie En serie uheldige hendelser.
– Jeg husker fremdeles åpenbaringen jeg opplevde av å lese bøkene. Det var så annerledes fra alle andre historier jeg hadde hørt. Det skjedde forferdelige ting med hovedpersonene hele tiden – bøkene er både morsomme, absurde og ikke minst mørke. Jeg elsket det. De fikk meg hektet på å lese, så etter det forsøkte jeg å finne andre bøker som var like absurde og mørke. Nå lever jeg av å skrive dem.
I tillegg til dette har Jack et svakt punkt for den viktorianske tiden. Dersom han selv kan velge hva han skal gjøre en ettermiddag kan det ofte innebære at han setter seg i godstolen av velur, og finner frem en bestialsk og grotesk thriller fra 1800-tallet, mens han har på seg en melodramatisk viktoriansk kappe.
– Barneboklitteraturen er et så utrolig spennende sted, og det er så stor bredde i historiene. Etter lockdown så har barn blitt tvunget til å lese mer, og du merker at de er mer gira på bøker nå enn før. Jeg tror helhjertelig at bøkene kommer tilbake.
Jack reiser ofte rundt for å snakke med barn om bøkene sine, og han blir like overrasket hver gang. Barn er kreative, fantasifulle og usensurerte – de kvalitetene han selv verdsetter aller høyest.
– Jeg husker spesielt en workshop jeg hadde i England. Det var en liten jente der, sukkersøt og liten med store uskyldig øyne og blondt hår i musefletter. De skulle skrive en historie med en skurk, og da hun skulle lese historien sin høyt fortalte hun med rolig og selvfølgelig stemme om en robotklovn som glefset av henne ansiktet. Det eneste jeg kunne tenke var “å gode gud”.
Det er øyeblikkene han elsker med barn. Det han også har merket er at bøkene hans fascinerer både gutter og jenter, noe som betyr mye. Gutter er ofte vanskeligere å få til å lese, spesielt når hovedkarakteren er en jente.
– Ta for eksempel virkelig gode barnefilmer. Toy Story for eksempel er en film jeg så som liten, og som jeg like godt kan se alene idag. Det vises bare igjen og igjen at gode historier lever for seg selv, uansett hvem som leser dem. Det er målet mitt med alt jeg gjør, avslutter han.
“Jeg skal ikke holde deg på pinebenken lenger”, sa beistet. “Mitt neste måltid skal være … et barn.” Et frydefullt siklende glis bredte seg i ansiktet på beistet mens Ebenezer forsøkte å ta det innover seg.
