Å forlate, for den du skal bli

BOB handler om en ung mann og hans kjæreste som flytter fra provinsen langt ute på landet – til København. Hun skal studere. Han skal ikke gjøre noen ting. Det er faktisk det den handler om.

Fortellermåten i denne boken er romanens historie. Det er kjæresten som forteller; hun kan bruke "vi", men hun forteller aldri noe om seg selv. Hun gir han romsligheten og plassen i hans egen historie. Det er hennes måte å si farvel.

Bob er en vennlig og åpen sjel, som skal finne sin vei i verden. Men det eneste han finner er veiene og gatene i København som han vandrer langs. Han bærer med seg hjemstedet sitt da han ankommer storbyen. Åpenheten han har med seg hjemmefra tærer på han. Bob gir og gir – men får aldri noe igjen.

- Jeg kjenner meg godt igjen i Bob. Det er en merkelig opplevelse å komme fra et bittelitte sted, for så å flytte til en storby. Du er vant til å bestandig hilse på bussjåføren, bli venn med personen i kassa på matbutikken og se folk i øynene på gata. Men det er det jo ingen andre som gjør, forteller Helle Helle idet hun mimrer tilbake.

Selv er hun oppvokst et lite steinkast unna provinsen til Bob. Det er et merkelig lite sted, som de aller fleste kun reiser gjennom.

- Det er viktig for meg å kjenne stedene jeg skriver. Da vet jeg hvordan folk snakker der, hva de er opptatt av og hvordan man kommer seg rundt. Alminnelige mennesker og alminnelige steder gjør historien ekte, forteller hun videre.

Selv om Helle og Bob har visse likhetstrekk, så er det en stor forskjell som gjorde historien vanskeligere å skrive. Bob er oppvokst på en gård.

- Jeg aner ingenting om gårdsliv, og i tillegg til dette så hater jeg å gjøre research. Det skal jeg aldri gjøre igjen. Jeg endte opp med å bruke masse tid på å finne ut helt trivielle ting; hvor mange kuer er det egentlig på en liten gård? Når står man opp for å melke disse kuene? Hva skjer med kuene dersom det er snøstorm? Det krevde mye, ler hun.

Helle skriver også i denne boken i sin kjente stil; varmt, nyansert og humoristisk om hverdagslivet, og hva som ulmer under overflaten. Denne gangen er det igjen et ungt par som står i sentrum, som skal finne sin vei i livet:

- Mine hovedpersoner er som regel unge, fordi det er en fase jeg syns er utrolig spennende å skrive om. Når man skal finne sin egen vei i livet; du vet ikke hva du vil, eller hvilken vei du vil gå, så velger du en vei før du ombestemmer deg og velger en annen. Man skal finne seg selv, samtidig som man forlater det man kommer fra. Den følelsen som sier «du må slippe denne delen av deg selv, for å skape plass». Det gjelder også Bob. Han forsøker å starte på en ny vei i livet, samtidig som han har en lengsel etter hjemmet sitt, forklarer hun.

Fra begynnelsen til slutten

Hun kom selv fra en liten provins i Danmark, Rødby ved Lolland. Hun flyttet til København for å skape et nytt liv for seg selv; hun ville ta utdanning, og hadde store planer for fremtiden. Etterhvert debuterte hun med sin første bok:

- Jeg trodde verden kom til å eksplodere når jeg ga ut min første bok. Samtidig tenkte jeg ikke på meg selv som en forfatter. Når jeg ble spurt om hva jeg jobber med sa jeg bestandig bare; jeg skriver. Jeg husker godt en av mine første anmeldelser. Det sto:

- Det ble jeg utrolig frustrert over, men jeg har tenkt siden at det stemte. Jeg skulle nylig lese inn alle bøkene mine på lydbok, og det ble kleint. Det var så mye jeg selv syntes var skikkelig dårlig, spesielt replikkene mine. Jeg satt hele tiden og tenkte: «Oh no.». Men så kom det et skifte der jeg merket at det ble bedre og bedre. Jeg husker fremdeles hvordan det var å skulle skrive min første bok. Det er utrolig vanskelig, fordi du skal finne ditt eget fotfeste i bokverden. Hvem er jeg som forfatter? Hva er min stemme?

Helle har kommet en utrolig lang vei siden da, og har etablert seg som en av Skandinavias litterære favoritter. Hennes gjenkjennelige karakterer, nyanserte blikk og kreative fortellermåte gjør at hun skiller seg ut med sine romaner. Leseren vet aldri hva hun kan forvente.

- Jeg har ofte blitt kalt for en minimalist av leserne mine, og det har jeg aldri forstått. Hva betyr «minimalisme» i litteraturen? For meg er det en bok med blanke sider. Selv om en historie har få sider, korte setninger eller ikke er pretensiøs så ligger det tusenvis av nyanser, tolkninger og assosiasjoner. Men det krever litt av leseren; det krever at leseren tar seg god tid til å bli kjent med karakterene og historien, og at leseren bruker tid på å se alle lagene og reflektere over hva de betyr, sier hun.

I historiene hennes finner du som leser aldri de store og pretensiøse karakterene. Hun tar deg aldri med på stravagante opplevelser eller oppdagelsesreiser. Helle skriver om det alminnelige, kjente og kjære – allikevel skiller det seg ut.

- BOB er en roman som er delt i to, som en Rorschach-tegning. Boken skulle være symmetrisk; derfor heter den BOB. i tillegg er de tre første ordene i boken det samme som de tre siste, bare omvendt, forklarer hun.

Den er også symmetrisk på den måten at den første halvdelen skal det gå han bedre og bedre, og fra midten skal det gå dårligere og dårligere. Alt skal gå galt. Det er sånne bøker jeg skriver nå, alt blir dritt, ler hun.

Fortsettelsen i hennes forfatterskap blir spennende å følge med på, og det er planlagt en ny bok med karakterer fra både "de" og "BOB". Sjanger, fortellermåte og historie blir nok en gang en overraskelse:

- Mitt ønske er å skrive en bedre bok hver gang. Noe man ikke forventer. Men kan man det? Det vet jeg ikke, men da blir det jo vanskeligere og vanskeligere. Jo lenger tid det går, jo dyktigere blir man på å gjøre det man vanligvis gjør. Men jeg vil ikke gjøre det, jeg vil ikke gjenta meg selv. Det er en øvelse jeg jobber mye med. Men hvis ikke man kommer med noe nytt – er det da noe vits?