Skjebnens luner

Engebreth har kommet hjem fra reisen, men Silja kjenner ikke igjen sin egen mann, som blir mer og mer lik sin far. Har hun fortsatt følelser for ham, eller gjorde hun en stor feil da hun giftet seg med ham for å gi Viljar en far?

Engebreth sank enda mer sammen i skuldrene. «Jeg klarer ikke å tilgi. Fortell meg hvordan jeg skal klare å tilgi, Silja. Jeg orker ikke engang å se på den ungen.»
«Jeg vet ikke, Engebreth. Men om du ikke klarer å tilgi, får vi skrive under på skilsmissepapirene. Jeg trenger ingen forsørger. Men barna, de blir hos meg,» sa hun bestemt.