Lomskriket

Silja er fortvilet over at Lyyli har tatt med seg den nyfødte og reist til skogs.
Viljar vakler. Samvittigheten hans sier at han må hjelpe Emma, samtidig er det andre ting som lokker og drar i ham. «Richi,» lød det over de tørre leppene. Emma holdt et hardt grep om hånden hans, som om hun hadde panikk for at han skulle forsvinne.
Herregud, hun tror jeg er Richi. Men det er kanskje best. «Du er trygg nå, Emma. Jeg er hos deg.»
«Ungen vår ...» ynket hun.