Metamorfoser

Ovids Metamorfoser ble sannsynligvis skrevet rundt 8 e.Kr., da dikteren ble landsforvist av keiser Augustus. Eposet, som her for første gang i sin helhet er gjendiktet til norsk, regnes som Ovids hovedverk og er et av de viktigste litterære verkene i verdenshistorien. Med forvandlinger som bærende motiv skildrer verket verdens historie, fra alt livs første opphav til Ovids egen samtid. Eposet er vårt største enkeltstående reservoar av greske og romerske myter, og omfatter beretningene om Ekko og Narkissos, Persevs og Andromeda, Jason og Medea, Minotauren i labyrinten, Daidalos og Ikaros, og Orfevs og Evrydike, for å nevne noen. Alt er skildret med et uforlignelig verbalt og visuelt overskudd og et helt særegent narrativt driv, som alltid tar den enkeltes skjebne, det være seg som plante, dyr, menneske, naturvesen, monster eller gud, på alvor. Verkets innflytelse på ettertidens litteratur, kunst og tanke har vært makeløs helt inn i vår tid.