Forat I ikke skal dømmes
Innbundet
2010
Norsk, Bokmål
Inndratt forbudt bok - Fortiet Norsk Krigshistorie
Under den andre verdenskrig satte våre politikere en verdensrekord i udugelighet. I 1940 hadde vi 450.000 kampdyktige menn som så 15.000 tyskere okkupere vårt land uten å reagere. Hva var det egentlig som skjedde? Milorgs D-13, Major Oliver H. Langeland, tar et oppgjør med regjeringens forsvarspolitikk både før 9. april og i forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen.
I løpet av okkupasjonen ble det gjort både gode og dårlige valg. Vår frihet ble vunnet takket være andres motstand, og landssvikoppgjøret ble først og fremst et politisk oppgjør, snarere enn et rettferdig rettsoppgjør. Det var basert på en provisorisk anordning, Landssvikanordningen, vedtatt av den norske eksilregjeringen i London i 1944. Denne anordningen hadde bl.a. som mål å endre fokus fra egen udugelighet både før og etter 9. april, ifg Langeland.
Akkurat som med hans første bok, Dømmer ikke, ble denne boken ansett som for sterk kost. Den ble behandlet i Stortinget og inndratt av Høyesterett. Krigshelten skulle knebles til taushet. Boken ble gjenutgitt i 2012 og inkluderer nå, brevet fra Einar Gerhardsen, der han i juli 1940 foreslo samarbeid med tyskerne. Dette brevet ble oppdaget lenge etter Langelands død, av historikeren Finn Olstad på 1990-tallet i Arbeiderbevegelsens arkiv, og er tatt med i denne nye utgaven for å underbygge Langelands påstander.
Forordet til denne utgivelsen er skrevet av historiker Ingrid Hagen.
Under den andre verdenskrig satte våre politikere en verdensrekord i udugelighet. I 1940 hadde vi 450.000 kampdyktige menn som så 15.000 tyskere okkupere vårt land uten å reagere. Hva var det egentlig som skjedde? Milorgs D-13, Major Oliver H. Langeland, tar et oppgjør med regjeringens forsvarspolitikk både før 9. april og i forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen.
I løpet av okkupasjonen ble det gjort både gode og dårlige valg. Vår frihet ble vunnet takket være andres motstand, og landssvikoppgjøret ble først og fremst et politisk oppgjør, snarere enn et rettferdig rettsoppgjør. Det var basert på en provisorisk anordning, Landssvikanordningen, vedtatt av den norske eksilregjeringen i London i 1944. Denne anordningen hadde bl.a. som mål å endre fokus fra egen udugelighet både før og etter 9. april, ifg Langeland.
Akkurat som med hans første bok, Dømmer ikke, ble denne boken ansett som for sterk kost. Den ble behandlet i Stortinget og inndratt av Høyesterett. Krigshelten skulle knebles til taushet. Boken ble gjenutgitt i 2012 og inkluderer nå, brevet fra Einar Gerhardsen, der han i juli 1940 foreslo samarbeid med tyskerne. Dette brevet ble oppdaget lenge etter Langelands død, av historikeren Finn Olstad på 1990-tallet i Arbeiderbevegelsens arkiv, og er tatt med i denne nye utgaven for å underbygge Langelands påstander.
Forordet til denne utgivelsen er skrevet av historiker Ingrid Hagen.
Kan bestilles til 147 butikker
På nettlager. Sendes innen 1-3 virkedager
- Bytt i alle våre butikker
- Klikk og hent