Der Røgden renner inn i himmelen - utvalgte noveller 2002--2019

Der Røgden renner inn i himmelen er et utvalg av Levi Henriksens sterkeste noveller. Få kan som ham skrive om hverdagsskjebner i et skoglandskap. Menneskene vi møter, har i ulik grad havnet på skråplanet, mentalt eller sosialt, men de skildres alle med den samme varmen. Her er den skilte faren som savner barna sine, her er juletreselgeren en kald desemberkveld, pinsevenner på bønnemøter, mennesker som vakler ensomme mot noe større. Alle har de en lengsel etter å høre til. Og Levi Henriksen plasserer dem ettertrykkelig i den norske samtidsvirkeligheten.

Utvalget i denne samlingen er hentet fra Feber (2002), Ned, ned, ned (2003), Bare mjuke pakker under treet (2005), Alt det som lå meg på hjertet (2009), Jern og metall (2018) og Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor (2019). I tillegg til den nyskrevne novellen Der Røgden renner inn i himmelen.

Om Feber (2002):

«Hardcore og ektefølte småstedssanger i novelleform. Suverent om ‘vanlige’ folk som elsker, slåss og reiser seg opp i knestående.»

Vidar Kvalshaug, Aftenposten

Om Ned, ned, ned (2003):

«Henriksens troverdighet ligger i den sikre språkføringen, som snor seg rundt sine personer, avslører og tydeliggjør, uten å gå seg fast, uten å miste varmen.»

Siri M. Kvamme, Bergens Tidende

Om Bare mjuke pakker under treet (2005):

«Og det funker. For det er noe med kombinasjonen jul og triste skjebner som i denne boken er helt uimotståelig sørgelig.»
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

Om Alt det som lå meg på hjertet (2009):

«Ærlig og rørende novellesamling som forteller såre historier om hverdagsmennesker på landet.»
Lena Storvand, VG

Om Jern og metall (2018):

«Levi Henriksen er mannen å ringe til i desember. Han er julenovellens konge, og i likhet med for eksempel H.C. Andersen vet han at sjangeren bør romme både lys og mørke.»

Fredrik Wandrup, Dagbladet

Om Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor (2019):

«Få kan som Levi Henriksen med enkle virkemidler sette stemningen, få oss til å heie på outsideren og kjenne takknemlighet over det hverdagslige … det som kanskje mest beveger leseren, er at tekstene fremstår så ærlige, ujålete og oppriktige.»

Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad