Den komplekse jernalderbosetningen på Dilling - hus – gård – grend – landsby?

På Dilling, noen kilometer sør for Moss, har arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkt ca. 60.000 m2 og funnet spor etter mer enn 130 bygninger eller deler av bygninger og graver, kokegroper og en rekke andre spor etter liv fra hundreårene omkring Kristi fødsel. Dette er det største sammenhengende boplassområdet fra forhistorien som noen gang er undersøkt på Østlandet. De fleste bygningene var fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.) og særlig fra 200 f.Kr.–200 e.Kr. Da var det i perioder samtidig bebyggelse på seks gårdstun i overgangen mellom raskråningen og leirslettene.

Mange som besøkte utgravingene lurte på om bygningene utgjorde en landsby, i så fall den første jernalderlandsbyen på Østlandet, og en av svært få i Norge. I denne boka drøfter arkeologer og andre eksperter dette og mange andre problemstillinger, som størrelsen på bygningene, dateringen av dem, kontinuitet i bosetningen, gravskikken, hva som ble dyrket, gjødsling, bruken av trær og hvordan alt dette påvirket landskapet rundt bosetningen. Resultatet er en sjelden innsikt i hvordan bosetningen oppstår, endres og til slutt opphører.