For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges - roman

«Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller en gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut.»

For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en roman om Krister Larsen, elektriker med yrkesstolthet og ryggprolapser. Det er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket. Om kjærlighet, aggresjonsmestring og svart arbeid. 

Anmelderne mener:
"Vi som siden 2006 har ventet på mer fra Kyrre Andreassen har ikke ventet forgjeves. For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en svir å lese. [...] Denne boken er morsom, veldig morsom, men også brutal. Mesterstykket i romanen - intet mindre - ligger allikevel i den kjølige, men elegante overgangen til noe dystrere, mer truende og irrasjonelle sider ved den glade pratmakeren fra Drammen."
Leif Ekle, NRK

"Det har gått ti år sidan den førre boka til Kyrre Andreassen kom ut, og han har nytta tida godt, for den nye romanen hans er særs grundig gjennomtenkt og skriven med eit språk som er både originalt, truverdig og konsekvent, ikkje minst når det bryt med reglane [...] Romanen er kort sagt imponerande god."
Odd W. Surén, Dag og Tid

"Romanen er fullt fortjent nominert til Brageprisen [...] Ikke mange romaner har en så distinkt stemme og stil."
Anne Merethe Prinos, Aftenposten

"Overbevisende comeback."
Arne Dvergsdal, Dagbladet

"Gjemt bak den underlige romantittelen Og for øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges skjuler det seg en liten perle."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

"Det er mange måter å bedømme betydningen av en roman, men en målestokk er om den forteller om noe nytt som ikke kan formidles på andre måter. Og der scorer Kyrre Andreassens siste roman full pott."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

«Kyrre Andreassens språk savner sidestykke blant de siste årenes norske romaner.»
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

"Årets roman er hans suverent beste, og det ligger an til å bli en av romanene som rydder seg skikkelig plass i høstrushet."
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

"Kyrre Andreassen har et språklig overtak, og gir en stemme til menns misnøye."
Astrid Fosvold, Vårt Land

"… eksemplarisk for sjangeren monolog, ikke minst fordi språket er så hektende: Det er som skriftliggjører av muntlig språkbruk Andreassen utmerker seg, når han gir stemme til en av de skakkjørte blant oss. Fortellerstemmen oppviser muntlighetens alle regnbuefarger."
Espen Grønlie, Vagant

"Andreassen er en framifrå miljøskildrer, her møter vi boligfeltnorge med sine sammenligningskonkurranser av bil, hage og materielle verdier, manglende interesse for politikk, dæsj av fremmedfrykt og sladder, samt hverdagslykke og oppofrelse for barnas idretts- og korpsaktiviteter [...] mye humor stiger opp fra det jeg antar er hans buskerudske karakteristikkevne."
Morten Langeland, Klassekampen

"Dette er like mye en kjærlighetshistorie som om en mann med identitetskrise. [...] Sjeldent har en roman gitt meg håp og gjort meg irritert på samme side. [...] Likevel får Kyrre Andreassen til en flyt og en drive av sjeldenheten."
Siw M. Myhre, Drammens Tidende

"Kyrre Andreassen låner sin strømførende stemme til en mand, der ikke kan styre sit temperament. Det er morsomt, med en dyster undertone og et satirisk blik på behandlerkulturen."
May Schack, Politiken

"Kyrre Andreassen har fremskrevet et på én gang let, desperat, morsomt og tragisk portræt af en elektriker [...] I øvrigt mener jeg at Karthago bør ødelægges er et apokalyptisk stykke mandelitteratur, men det er heldigvis også menneskelitteratur."
Nanna Goul, Weekendavisen

"Festlig og dog tragisk norsk roman om en mands undergang."
Jon Helt Haarder, Jyllands-Posten

"Underholdende og sorthumoristisk roman om en mands deroute. Forfatteren spidder nutidens velstandsnorge med samme elegance, som Brett Easton Ellis spiddede 80'ernes L.A."
Jens Rasmussen, litteratursiden.dk