Det vi ikke sa

«Navnet mitt er arabisk og betyr "drøm". Broren min kunne ikke vite det da han foreslo at jeg skulle hete Ahlam, men jeg begynte å drømme allerede som liten jente. Om å reise til Europa. Om å være fri.» Mange kjenner allerede Shirog, jenta med den tøffe oppveksten som til slutt blomstret som Isabel. Historien om moren hennes Ahlam har derimot vært ukjent for de fleste. Ahlam vokser opp i Irak som datteren til en perser, men først da hun fyller tolv år, finner hun ut hvem de egentlige foreldrene er. Barndommen hennes er preget av strenge kulturelle regler og mangel på tilhørighet, og i begynnelsen av 20-årene blir hun giftet bort til en mann hun ikke elsker. I 1993 rømmer Ahlam til Norge. Hun kommer til et mørkt og iskaldt Stavanger, med datteren Shehed på armen og Isabel i magen. Det nye livet skal bli alt annet enn hun hadde forestilt seg. Etter noen år plasserer barnevernet begge døtrene i fosterhjem, og Isabel utvikler et sterkt sinne mot moren og de andre familiemedlemmene som har forårsaket situasjonen. Her forteller Isabel og Ahlam historien sin, fra hvert sitt ståsted. Dette er beretningen om en mors sorg, en datters hat og en følelsesladd forsoning - som viser at nesten alt kan tilgis.