Ansiktet, håret, lyset i huden - dikt

Det hviler en tankefull lydhørhet og undring over diktene til Halvard Foynes. Den poetiske undringen manifesterer seg både i sammenstillingen av kontrasterende observasjoner og i evnen til å skape ekspanderende bilder av tilsynelatende uanselige detaljer. Naturen som omgir oss, slik den er formet av innlandsisen, havet og de store skogene, er ingen dekorativ kulisse i Foynes’ dikt, men en forutsetning for språket, tanken og kulturen. Tid, tidsprosesser og opplevelsen av tidsspenn og epoker er et samlende aspekt ved tekstene. Her fins dikt om en mors død og en dunkel far som framtrer via minner og brev. Her fins dikt om musikk, filosofi, maleri og politikk forankret i tanker rundt de nære ting. 

Anmeldene mener:

 "Nettopp evnen til å bearbeide personlig iakttagelser og sansninger til noe langt mer enn introverte bilder, gjør at de rimfrie, men rytmiske verselinjene åpner seg for meg som leser i langt større grad enn det mye av den moderne poesien gjør. (...) Rett og slett diktekunst."
Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

"Halvard Foynes' balanserte dikt gjer godt å lese. Dikta er på sitt aller beste der han lèt lesaren få gløtte inn i det geologiske wunderkammeret poeten sjølv lèt seg fascinere av."
Sindre Ekrheim, Dag og Tid

"Halvard Foynes' rike billedspråk forsterker tankegods som utfordrer det tidløse menneskets mange eksistensielle spørsmål - spørsmål som gjerne legger hverdagens trivialiteter bak seg."
Jon Terje Grønli, Gjengangeren