Tryllemannen

«Jeg fikk sjokolade, den hadde ligget for lenge i de varme lommene hans, den var smeltet, det rant nedover fingrene mine, nedover armene, ned på låret og knærne. Jeg tørket det av med gress, men kjente at jeg var klissete. Tryllemannen hadde baller; røde, blå. Han gjemte dem i hånda, jeg skulle gjette hvor den røde var, det stemte aldri.
Hvordan gjør du det? spurte jeg.
Det er trylling, sa han.
Hvor mange triks kan du?
Jeg kan alle sammen.»

Otto er ikke med de andre. Han går for seg selv, samler flasker og skaffer seg ting på sin måte. Moren sier han ikke skal finne på noe tull, og han gjør ikke det. For han finner ly i skogen, og det er der han møter Tryllemannen. 

«... en sterk, velskrevet og skremmende bok.»

Aftenposten 22.1.14

«Tryllemannens styrke ligger i at den tør å stille slike uvelkomne spørsmål i en hysterisk tidsalder.»

barnebokkritikk.no

http://www.barnebokkritikk.no/i-tryllemannens-hule/#.Uwr-PoXgfzM

«Litteratur må bety noe. Den må gi oss samtiden slik den oppleves, enten den er lykkelig eller vond, eller begge deler. Også barn fortjener bøker som tar livet på alvor.»

Kulturnytt, NRK P2. Anne Cathrine Straume

"Tryllemannen er annerledes. Den er var og vond - og for unge lesere ganske spennende, vil jeg tro, med handling og tematikk som innbyr til både spørsmål og samtale. For voksne lesere viktig, og et godt utgangspunkt for å ta opp problematikken som reises."

Hardanger folkeblad 05.05.2014

Tryllemannen er en tankevekkende roman om et barns skrikende behov for å bli sett og verdsatt.

Vårt land 12.05.14

Tryllemannen er en sterk, viktig, realistisk og ubehagelig bok som kanskje ikke er for alle, men som de aller fleste bør lese allikevel – også voksne (særlig vi som jobber med barn!) Anbefales!

Fra bloggen Siljes skriblerier

http://www.nubb.no/?p=283

Fattig-Norge mot overgriperen

Ingvaldsen (52) er leder for norske barnebokforfattere og har tidligere skrevet bl.a. fotballbøker og slapstickhumor. Nå er han ute med en sterk, velskrevet og skremmende bok.

Hjemme hos Otto er det mer tomflasker på stua enn det er mat i skapene. Otto er fanget mellom en mor som han aldri kan vente noe godt fra, og en overgriper i skogen like ved som tross alt gir både mat og oppmerksomhet. Jeg er spesielt imponert over Ottos utvikling i boken; fra naiv via kynisk til problemløsende.

AFTENPOSTEN MORGEN
I går, kl 04:00 22.01.2014

Morten Olsen Haugen