Matematikkens historie 2 - fra de arabiske vise til Niels Henrik Abel

I bind 2 av Matematikkens historie skal vi ut pa en lang og spennende reise. Den starter like etter Romerrikets fall og forer oss frem til Niels Henrik Abel og Norge, hvor vi nettopp har fatt ny grunnlov i 1814. I middelalderens Europa var matematikk og vitenskap i tilbakegang, mens den arabiske sivilisasjonen blomstret og den nye vitenskapen algebra ble utviklet der. Forst i hoymiddelalderen ble forholdene for vitenskap og forskning lettere i Europa. Leonardo fra Pisa brakte mange spennende metoder og morsomme oppgaver med seg hjem. Han fortalte selv at han hadde lart dette av araberne. Sa kom en spennende tid, med losning av tredjegrads- og fjerdegradslikninger og striden rundt dette temaet. Delvis motivert av hasardspill begynte statistikk og sannsynlighetsregning a ta form. Newton og Leibniz er sentrale navn i utformingen av matematisk analyse. Utviklingen skjot fart, og mange kvinner spilte en vesentlig rolle, men de ble ofte forbigatt i taushet. En av kvinnene ble kalt Frankrikes Newton, og verdens forste programmeringssprak ble utviklet av en kvinne pa en tid da selve datamaskinen bare eksisterte som en teoretisk konstruksjon. Pa slutten av reisen var moter vi Niels Henrik Abel. Han levde et kort, men spennende liv. Abel var ingen livsfjern nerd, men deltok med liv og lyst i studentlivet, og han kunne komme med saftige beskrivelser av gjengen med aldrende, mollspiste matematikere i Paris. Audun Holme er professor i matematikk ved Universitetet i Bergen. I tillegg til matematikkens historie omfatter hans interessefelt algebra og geometri og bruken av informasjonsteknologi i forskning og undervisning.