Møte med fortiden

Solfrid tenker på Even Conrad, som hun ikke hadde hørt fra på en stund, men mest av alt tenker hun på Odd, som hun både gleder og gruer seg til å møte igjen.
«Hun står bakerst,» kom det fra Gottfred, men da hadde Odd allerede fått øye på henne. Solfrid var kledd i en mørkeblå kjole og en hvit strikkejakke, og på hodet hadde hun en mørkeblå hatt på snei over det blonde håret. En hvit krage lyste i halsen, men sterkest av alt lyste det vakre ansiktet hennes.
Emilie er rystet over det Simon har utsatt henne for. Hvordan kunne han? Likevel forsøker hun å skyve alle de vonde tankene og følelsene bort, og fokusere på det hun skal hjelpe Susan med.